- Annonsørene er søkende og spørrende

Med overgangen fra tv og print til det digitale, har norske markedsdirektører blitt mer og mer usikre, mener Google og VG.

Publisert / Oppdater

Knut Kristian Hauger og Dag Robert Jerijervi

Totalt brukes det i dag opp mot 20 milliarder kroner på kjøp av reklame i Norge. Trenden de siste årene vært at betalt reklame er på vei ned og at digitale løsninger og kanaler som innholdsmarkedsføring, mobilapplikasjoner, søk og sosiale medier har tatt over mer og mer for de etablerte mediekanalene. Men i tråd med at digital annonsering øker, opplever norske markedsdirektører at hverdagen blir tøffere og tøffere og usikkerheten bare større og større.

Kommersiell direktør Christian Haneborg i VG har førstehåndserfaring med usikre annonsører.

- Vi opplever også en tydelig effekt av det digitale for de annonsørene vi har, men det er ikke til å legge skjul på at en del annonsører er usikre på denne miksen. De har gått fra å være tung på tv og print over til et digitalt landskap. Nå er de søkende og lurer på hvordan de egentlig skal gjøre konverteringen fra mediene som taper dekning til de mediene som har større dekning. Jeg opplever jeg en del annonsører som er spørrende, sier han til Kampanje.

Han befinner seg på Mediaforums store konferanse i Tønsberg, der han slår av en prat med Siri Børsum i Google. Hun mener den største nøtten annonsørene må knekke ligger i lomma deres.

- Mobiltelefonen har snudd opp-ned på markedet og den største utfordringen til annonsørene er å se hvilken rolle mobilen spiller. Det er det mange som ikke klarer i dag. De sier at de ikke konverterer på mobil eller at mobilannonsering ikke funger for dem. Det er tvert om, men du må ha en attribusjonsmodell som fungerer, sier Børsum.

- Det er jeg enig i. Å ha en modell som måler hele kundereisen, er sentralt. Alle undersøkelser viser at multikanal fungerer enda bedre enn enkeltkanal. Det er få som har gode verktøy på det på annonsørsiden, sier Haneborg.

- En bjørnetjeneste
VG-direktørene mener mediene også må ta litt selvkritikk.

- Mediene har gjort seg en bjørnetjeneste ved å suboptimalisere produktet over tid. Går man tilbake tre år, så ble bare 30-40 prosent av displayannonsene annonsørene kjøpte faktisk sett av et menneske. Nå er det i full endring.

- Har man lurt annonsørene?

- Nei, jeg vil ikke si at man har lurt dem. Det har vært sånn hele markedet har fungert. Man har talt annonsevisninger hver gang de har lastet opp. Man kan argumentere fra medienes side at det har vært priset inn i forhold til effekt, men hvis bare 30 prosent av annonsevisningene blir sett, så er det et kjempeproblem for kanalen. VG har gått foran i å øke inscreen i markedet. Nå blir det en standard å betale for visninger som faktisk blir sett og det kommer til å øke kanalens effekt, sier Haneborg.

- Omstillingen stiller store krav til kunnskap, både til oss som medier, byråer og annonsører selv. Jeg mener du som annonsør også har et ansvar for å forstå hva det er du kjøper. Du kan ikke si at mediebyråene har skjulte kostnader. Du har som annonsør ansvar for å forstå hvilke avtaler som er gjort, sier Børsum.

Foto: Eivor Eriksen.

Digitalt tar halvparten av markedet
Det er liten tvil om at annonsørene følger leserne og rømmer fra de etablerte kanalene som aviser, ukeblader og direktemarkedsføring. På kort tid har Facebook og Google alene lagt beslag på nesten to tredjedeler av det digitale reklamemarkedet i Norge. Ifølge tall fra PWC er den digitale andelen av den totale reklamekaken i Skandinavia ventet å være på over 50 prosent allerede neste år.

Men selv om det pumpes mer og mer penger over i det digitale, virker det som om spørsmålene vokser i takt med graden av digitale investeringer - som i 2015 var på 6,5 milliarder kroner. I den ferske publikasjonen «Den store annonsørrapporten» kommer det frem nedslående tall som viser at hele åtte av ti annonsører er blitt mer usikre på hva som virker og ikke virker digitalt.

- Jeg tror alle annonsører kjenner på denne usikkerheten og da handler det om å sette seg tydelige mål på hva du skal måle og deretter se hvor godt de ulike mediekanalene leverer. Så kan du si at det å gå i den digitale retningen har pågått lenge og at mange har dratt det litt langt på det digitale, sier Anders Tofte Wilhelmsen i lakseoppdrettselskapet Cermaq.

- Alle har hatt et ønske om å utnytte nye flater og kanaler, men samtidig må man av og til stikke fingeren i jorda og tenke på hva som fungerer best for deg som annonsør, fortsetter Tofte Wilhelmsen.

Går en utenlands finner en kanskje den tydeligste tilbakemeldingen på at deler av det digitale er på retur. Verdens største annonsør, Procter & Gamble, slapp en bombe i sommer da de fortalte at de hadde brukt for mye penger på den digitale og målrettede reklamen på Facebook - uten at det har økt salget.

- Procter & Gamble fikk en dyr lærepenge som norske annonsører kan profittere på, sier strategisk direktør i Futatsu Industries, Haagen Pettersen.

Økonomiske resultater:

  Byrå Bransje
1. Try Reklame
2. Pol Reklame
3. Mood Communication Mediebyrå
4. Trigger PR
5. Schjærven Reklame

Respondentene ble bedt om å vurdere de økonomiske resultatene til reklame-, PR- og mediebyråene. Kilde: Byråprofil/Kantar TNS

«Det er mange der ute som hopper for fort på nye ting uten å tenke over hvordan det kan tjene virksomheten eller saken.» Joakim Sande, Solo/Ringnes

Toppledelsens dyktighet:

  Byrå Leder Bransje
1. Pol Monika Augustsson Reklame
2. Trigger Bente Kvam Kristoffersen PR
3. Try Kjetil Try Reklame
4. Zynk Claus Sonberg PR
5. Fjeldheim & Partners Ståle Møystad Østhaug Reklame

Her er resultatene i underkategorien «Hvordan vil du vurdere toppledelsens dyktighet» - sammenliknet på tvers av reklame-, PR- og mediebyråene. Kilde: Byråprofil/Kantar TNS

- Alle er egentlig i målgruppen
Nordisk digital kommunikasjonsdirektør i Expert, Marianne Myhrer Kristiansen, er enig i at det er blitt «mer og mer krevende å være annonsør».

- Men det er også mer spennende. Det betyr at vi kan møte folk på mange flere måter og mange flere anledninger enn tidligere, sier Kristiansen.

Når det gjelder Facebook-bomben til Procter & Gamble, sier Expert-direktøren.

- Digital annonsering er interessant for å være mer relevant, men jeg ville aldri segmentert meg bort i et marked. For alle er egentlig i målgruppen, hvis du har et bredt produkt, sier Kristiansen.

Også i den nye annonsørrapporten kommer det frem funn som kan underbygge beveggrunnen til Procter & Gamble.

- Det vi ser fra undersøkelsen, er at annonsørene er usikre på hva som er en riktig balansegang mellom salg og merkevarebygging. Tallene øker i forhold til hvor mange som ser på det som en utfordring, sier Henrik Berger Jørgensen i konsulentselskapet Fightingeverydayboredom.

Han har i flere år jobbet med «Den store annonsørrapporten» i samarbeid med annonsørforeningen Anfo. Han mener noe av årsaken til usikkerheten ligger i at alle frykter dagen tv ikke lenger fungerer. 

- Det som er utfordringen er hva gjør vi i stedet for tv? Det er nemlig ikke sånn at innholdsmarkedsføring og søk kan erstatte tv fullt og helt. Dessuten er det også slik at jo mer annonsørene bruker på innholdsmarkedsføring, dess mer trenger vi å bruke betalt reklame for å promotere innhold, sier Jørgensen.

Kutter tv - øker på innhold
Samtidig som usikkerheten sprer seg på det digitale, kommer det også frem at norske annonsører sitter tyngre på penge-sekken og at den betalte reklame er på retur.

- Det som gjør situasjonen spesiell i år, er at totalbudsjettet for all markedsføring ikke øker, sier Jørgensen.

Når det gjelder investeringer i de ulike kanalene det være seg betalt reklame, PR eller innholdsmarkedsføring sier syv av ti annonsører at de øker budsjettene på innholdsmarkedsføring.

- Halvparten av annonsørene sier at de flytter penger fra betalt reklame til innholdsmarkedsføring eller egne kanaler, sier Jørgensen.

På kanalnivå innenfor de største betalte kanalene som tv, er utviklingen krystallklar; flere og flere kutter i tv, og tallet er på hele 30 prosent.

- Det er dobbelt så mange som kutter på tv, som det er annonsører som øker. Et stort spørsmål blir derfor om dette kommer til syne i omsetningstallene til tv-selskapene fremover, sier han.

Solo tråkket i salaten
En av dem som har tatt til orde for at bruken av det digitale har tatt overhånd blant norske markedsførere, er markedsdirektør i Ringnes, Joakim Sande. Han mener brutalt nok at den norske markedsføringsbransjen går i flokk og på digitale steroider.

- Det er mange der ute som hopper for fort på nye ting uten å tenke over hvordan det kan tjene virksomheten eller saken. Jeg har selv vært en av dem som har tråkket i salaten mer enn én gang, sier Sande.

Han mener videre at norske reklame- og mediebyråer jatter med, selv om det også i byråbransjen er en «økende frustrasjon» rundt det kontinuerlige jaget relatert til digital markedsføring.

- Men dette handler ikke bare om byråene. Til slutt er det annonsørene som er ansvarlige for den jobben som blir gjort, sier Sande.

Sande trekker blant annet frem en stor markedsaktivitet fra 2013 der Solo gikk all in digitalt med kampanjen «Verdens største flaskepost». En åtte meter lang Solo-flaske ble utstyrt med GPS, panoramakamera og solcellepanel og sjøsatt utenfor Tenerife. På nettet kunne alle som ville følge flaskens ferd og gjette hvor den havnet til slutt.

- Vi skapte fantastisk mye godt innhold og hadde mange gode partner, men i retrospekt nådde den ikke bredt nok. Det ble altfor smalt, sier han.

Årets Byrå 2016

  Byrå Bransje Endring
1. Try Reklame
2. Trigger PR
3. Pol Reklame
4. Anti Reklame
5. Zynk PR

I kåringen av «Årets byrå 2016» er skåren for reklame, PR, mediebyrå og teknologi- og designbyrå satt sammen og rangert.

  -Samme plassering som 2015
- bedre plassering enn 2015
- dårligere plassering enn 2015
- Nykommer på topplisten

Try er Årets byrå
Ringnes jobber i dag med reklamebyrået Try og det var også Try som stod bak Solos flaskepost-kampanje i 2013. Men erfaringene Ringnes gjorde med reklamekampanjen, fikk ingen betydning for samarbeidet med Try - og det burde det nok ikke være noen grunn til heller. For ser en på årets «Byråprofil»-undersøkelse, har norske annonsører igjen sendt Try til topps og kåret byrået til vinner av «Årets reklamebyrå» på Kampanje «Byråprofil».

Byrået har også fått den høyeste poengskåren totalt og dermed ble Try «Årets byrå» for fjerde året på rad.

- Vi har et veldig godt samarbeid med både vårt reklamebyrå, mediebyrå og andre samarbeidspartnere, sier Sande.

Try vinner den gjeve «Årets Byrå»-kåringen foran PR-byrået Trigger på andreplass og reklamebyrået Pol på tredjeplass. På de neste plassene kommer Anti og PR-byrået Zynk. 

Sande mener tendensen som kommer til syne i Annonsørrapporten som viser at norske annonsører får det tøffere og tøffere og er mer og mer usikre viser at man som markedsfører i dag er avhengig av å knytte til seg gode partnere på kommunikasjonssiden det være seg både reklame-, medie- eller PR-byråer.

- Man kan ikke være ekspert på alt og da er det smart å knytte til seg andre som er det. Det er viktig med gode eksterne rådgivere og gjerne flere av dem, sier Sande.

Om byrået stemples som reklamebyrå, PR-byrå eller mediebyrå er ikke Sande så opptatt av.

- Jeg er ikke så opptatt av skiltet på døren. Jeg er opptatt av folkene og å sette sammen gode team, sier han.

Vil gjøre markedsføringen selv
Samtidig er det en trend at store norske selskaper snur opp ned på markedsavdelingene sine og nesten sju av ti annonsører sier de har gjort organisatoriske endringer i markedsavdelingen for å møte den digitale utviklingen i markedsføringen. Stadig flere av dem tror også at de kommer til å gjøre mer av markedsføringsoppgavene selv i fremtiden. 40 prosent av norske annonsører tror de kommer til å gjøre alle oppgaver – markedsføringsoppgaver – inhouse.

Ole André Skarbøvik, markedsdirektør i Telia Sonera, er «veldig usikker» på om Telia kommer til å gjøre flere markedsføringsoppgaver selv fremover.

- Det som er sikkert, er at vi må jobbe med hele byråkjeden, både medier, mediebyrå og reklamebyrå i en annen fasong enn vi gjør i dag. Hvilke deler av den kompetansen vi skal ha inhouse er et vanskelig spørsmål å svare på. Vi ser hele tiden på hva som er kritisk kompetanse og om vi skal rekruttere den selv, bruke spesialistbyrå eller ha spesialister som sitter hos oss, sier han.

- Hvilke oppgaver tror du dere kan gjøre bedre enn byråene?

- Jeg tror det er viktig med en kontinuerlig oppfølging av kampanjer og å sitte tett på driften av egen butikk, kontra at man er en av flere kunder som blir håndtert av samme part. Når det kommer til resultatansvar og eierskap, så går det en grense for hva som er hensiktsmessig å ha hos byråer.

Tilbake hos lakseoppdrettsselskapet Cermaq mener Anders Toft Wilhelmsen at de ikke nødvendigvis vil insource mer av markedsføringsoppgavene.  Men han tror utviklingen i kraft av at mange selskaper sitter på mer og mer egne data om kundene sine går den veien.

- Mange bedrifter sitter med en del utfordringer, men samtidig også datasett som gjør at de nok vurderer å gjøre mer internt. De ser at de har en asset i egen datamengde og at det er noe som blir strategisk viktig for fremtiden, sier Wilhelmsen.

- Annonsørene er søkende og spørrende