TV-linjen på Westerdals ligger mellom Mathallen og Akerselva. En svart kloss, med gule vinduer. Det myldrer av elever i korridorer og klasserom. Med tatoveringer og kreativ styling av hår og skjegg glir de glatt inn blant Grünerløkkas hipstere. Glemt er bråket for noen år siden virker det som, da Westerdahls ble beskyldt for å gi uriktige opplysninger til myndighetene for å øke statsstøtten, kreve mer skolepenger av elevene enn tillatt, og overføre 100 millioner kroner til morselskapet tross forbud mot utbytte. Men instituttleder Leif Holst Jensen – som har sittet ved roret i fem år – husker det godt. Hvordan var tiden etter skandalen og pengerotet?

- Konflikten mellom de tidligere eierne og studentene kjennes ut som en evighet siden, men det var en krevende periode for oss i ledelsen. Heldigvis merket vi lite til det i fagstab og studenter. De fokuserte på undervisning og prosjekter, sier han. 

- Hva med skolens posisjon blant de unge, ville de fortsatt komme til dere etter rettsaken?

- Vi har også klart å holde en jevn søkning i antall studenter hvert år de siste fem årene. 

- Hva med standingen hos myndighetene. Westerdals fikk jo mye kritikk da det stod på som verst, blant annet fra kunnskapsministeren

- Nå er vi en del av Stiftelsen Høyskolen Kristiania, som har drevet med utdanning i 105 år, og har god backing både i Kunnskapsdepartementet og stiftelsens styre. For oss handler det om faglig utvikling og nye mål. 

Les også: Westerdals tapte i retten

Kontoret til Holst Jensen har utsikt mot Akerselva på den ene siden, og fellesområdet med kaffemaskin på den andre. Men det er ikke alltid her man finner Holst Jensen. Han jobber mye ute i felten, med nye og gamle samarbeidspartnere i inn- og utland. Tidligere har Holst Jensen vært kultursjef i Danmarks Radio og leder av diverse avdelinger og prosjekter i NRK, blant annet U-redaksjonen på midten av 90-tallet.

- Jeg ble ansatt på grunn nettverket jeg har, og har prøvd å bruke det til det gode for studenter og staben. Det betyr å få lærere inn i juryer der jeg kan, faglig samarbeid med andre skoler, og eksponering av Westerdals og studiene på flest mulig steder, sier han. 

I vinduskarmen står det bransjepriser av ymse slag, men ingen i staben reagerer på det. Her er det mange som har fått heder for sine meritter. Er det del av strategien?

- Faglig troverdighet henger sammen med hva lærerne står for. Det betyr også et nettverk med andre aktører som de kan trekke inn. Vi opplever en generøsitet hvor suksessfulle folk i bransjen ønsker å dele med oss. Nesten alle de store innen TV-serier har vært her, sier han. 

Siri Senje, professor og programansvarlig for manuslinjen, har tidligere skrevet for teater, film og TV, og har lang fartstid som teaterregissør. Hun har en kunstnerisk doktorgrad i «screenwriting» og er aktiv forsker på feltet. 

- Nesten alt av høyere utdanning i Norge er gratis, konstaterer Senje.

- Min innstilling er at når studentene betaler skolepenger, skal de også få noe helt spesielt, selv om våre budsjetter er langt lavere enn det de har på Filmskolen i Lillehammer, for eksempel. Mye kan gjøres med god undervisning, oppfølging, lydhørhet og evaluering. Vi må være i stand til å snu oss fort og fornye oss hele tiden.

Kollega Lisa Marie Gamlem, sier seg enig. Hun studerte selv ved Filmskolen, og har blitt nominert til Emmy for en TV-serie og til Gullpalmen for en kortfilm. Nå er hun ansvarlig for regi-linjen på Westerdals.  

- Filmskolen har ti ganger så store budsjetter for å lage film, dermed jobber vi hardere med selve ideen og hvor kommer den fra. Det handler om filosofisk forankring, samt prosjektets utfordringer og begrensninger, sier hun. 

Senje og Gamlem samarbeider mye med folk utenfra. Neste uke kommer en lærer fra Teaterhøyskolen, som skal bruke dramatikeren Jon Fosse som case. Når Kampanje følger undervisningen til Gamlem sklir timen ut. Det går et kvarter over tiden, men ingen i klasserommet virker utålmodige.

- Studentene vil helst holde på så lenge de kan, sier Gamlem i pausen etterpå. - Og jeg elsker å undervise. Unge folk flytter tankene mine. De har andre referanser og bekymringer. Jeg får være med på en progressiv utvikling av eget fagfelt.

- Du ser dem ikke som en trussel da?

- Absolutt ikke. Filmskapere er del av et kollektiv, det er moro når studentene blir kolleger, Det er ikke tette skott mellom oss, og fremgang er bra for alle. Når havet stiger løftes alle båtene. Sånn er følelsen, sier Gamlem. 

I 2016 ble Westerdals med i CILECT, en sammenslutning av 180 filmskoler fra 65 land, med 55 000 unge mennesker i utdanning. Til neste år er Westerdals vertskap for deres globale konferanse.

- Noen ganger føler jeg meg som en utenriksminister. Det vi gjør gjennom CILECT er viktig, sier han.  

Han ønsker nå å bygge opp master- og Phd-programmer hos Westerdals. Internasjonalt samarbeid med utveksling er del av strategien. Å vinne klodens mest prestisjefylte priser innen film og TV er en bonus.

- Jeg synes det er gøy med Oscar i LA, et slags VM i studentfilm, men synes det er rart hvordan Hollywood har skaffet seg en posisjon hvor de definerer verdenssmaken, sier Holst Jensen.

At Gregersen gikk til topps i USA ser han som et tegn på noe større, at det er en bevegelse i hva som er «bra».

- Norske og nordiske filmer er gode på å skildre menneskelige relasjoner og universelle ideer. Det er en realisme i det vi gjør, som blir mer og mer satt pris på.

Holst Jensen peker på en flyer fra en internasjonal TV-dramafestival hvor Westerdals blir omtalt som en av de mest innovative skolene i Europa, og avslutter:

- Vi blir lagt merke til ute i den store verden, sier han.

Westerdals er en privat skole, som ikke kan konkurrere med det offentlige med tanke på økonomiske ressurser. Holst Jensen og hans medarbeidere kjenner daglig på presset for å levere. 

- Studentene bruker tid og penger på oss. Vi må tilby dem best mulige forutsetninger for å lykkes på jobbmarkedet. Vi driver ikke bare på med «art» men også med «craft». Etter utdanningen skal studentene gå rett inn i produksjon og løse problemer i samarbeid med nye kolleger, sier Holst Jensen.

Dagens Westerdals oppsto i fusjon med NISS og NITH, som fokuserte på henholdsvis scenekunst og teknologi, type dataspill. Men opprinnelig var Westerdahls en reklameskole, og det styrer mye av filosofien. 

- 90 prosent av jobbene er å løse oppgaver for en kunde, og det ligger i pedagogikken. Studenten skal lære å gjøre det bedre enn hva som forventes, sier Holst Jensen.