Han minner om at NRK har kuttet nærmere 600 årsverk siden han tiltrådte som kringkastingssjef i 2013, og samtidig har økt dramabudsjettet fra 200 til 450 millioner kroner for å kunne levere på forventningene seerne har.

- Det er helt urealistisk å tenke at NRK de neste årene kan effektivisere i så stor grad som man har gjort de siste årene, sier han og viser til en fersk rapport utarbeidet av Oslo Economics for Kulturdepartementet, som konkluderer med at et større budsjettkutt de neste årene vil medføre en risiko for svekket oppfyllelse av samfunnsoppdraget. Oslo Economics vurderer at det er behovet for investeringer i teknologi og teknologikompetanse som er det mest tungtveiende.

Eriksen legger til at de alltid vil ha som ambisjon å effektivisere driften for å investere i nye satsinger.

- Men NRK kan ikke fullt ut kompensere for en lavere inntektsutvikling enn markedet for øvrig.

Han får støtte av senior partner Asbjørn Englund i Oslo Economics.

- Man skal være varsom med å tro at man kan kutte i NRKs budsjetter uten at det går ut over måloppnåelsen, sier Englund til Kampanje.

- Viser rapporten at det er behov for en vekst i NRKs budsjetter?

- Hvor mye man ønsker å styrke eller svekke NRK, har ikke vi vurdert. Det vi diskuterer i rapporten er potensialet for å effektivisere NRK, og det er ikke stort.

Foruten det skjerpede konkurransebildet, peker NRK i styringssignalet på en rekke områder som vil kreve en vesentlig økning i ressurser de neste årene.

Blant annet skriver NRK at de vil ha økte kostnader til oppbygging av kompetanse knyttet til digitalisering og publisering av innhold. 

- NRK må drive innovasjon og nyutvikling av produkter på digitale plattformer som samler det norske publikum. Oslo Economics påpeker at dette er en stor og ressurskrevende utfordring NRK står overfor, og slår videre fast at «Konkurranse om brukervennlighet, publiseringsplattformer og forventninger om tilgjengelighet gjør at NRK forventer økt ressursbruk for å sikre samme brukeropplevelse», skriver NRK.

I tillegg ønsker de økte ressurser til it-sikkerhet og beredskap.

- Vi viser til trusselvurderingene som norske myndigheter oppdaterer kontinuerlig samt hendelser som har vist sårbarheter. Både skadepotensiale, trusselnivå og faktiske it-angrep har økt i nivå og antall. Det vil kreve høyere kompetanse, bedre organisering og økte ressurser de neste årene for å opprettholde et tilstrekkelig sikkerhetsnivå gitt trusselnivå som er angitt av myndighetene. Dette handler om NRKs evne til å oppfylle beredskapsforpliktelsene formulert i oppdraget og NRKs omdømme og tillit hos publikum, heter det i brevet.

Foruten NRKs behov for mer ressurser til digital kompetanse og it-sikkerhet, peker de også på at rettighetskjøp vil øke vesentlig på generell basis og også knyttet til ulike senderettigheter som sport. 

- Her vil sannsynligvis utviklingen av 5G gi grunnlag for nye
tjenester og nye markedsføringsinitiativ som igjen leder til økte rettighetspriser, skriver NRK.

Kringkasteren nevner også at innhold til norske barn vil kreve mer ressurser, og at de ønsker å gjøre forsøk med produksjon og publisering av nyheter på to til tre av de største fremmedspråkene som brukes av grupper i Norge.

- Det har vist seg under pandemien at norske medier ikke i tilstrekkelig grad når fram til den delen av befolkningen som ikke behersker norsk. Dette er en krevende ambisjon fordi det må følges av en målrettet og personalisert publisering for å nå fram til målgruppen, skriver NRK.

Sist, men ikke minst, viser NRK til at de trenger midler for å inkludere grupper med nedsatt funksjonsevne.

- NRK leverer i dag godt på tilgjengeliggjøring for dem som har nedsatt funksjonsevne gjennom teksting, tegnspråktolking og lydteksting. NRK ønsker å møte økte forventninger på dette området: det er en tydelig ambisjon om at alt innhold skal tekstes og tolkes slik at så mange som mulig kan bruke og ha glede av NRKs innhold. Dette vil kreve økt ressursnivå og digital spisskompetanse på området framover.

Thor Gjermund Eriksen understreker at produksjon av nyheter på flere språk ikke er et stort ressursspørsmål, men at det også handler om digital kompetanse.

- Det er en erkjennelse av at norske medier, inkludert NRK, ikke nådde frem til den delen av befolkningen som ikke behersker norsk godt nok under pandemien. Det har vært et tankekors for meg og andre redaktører. Hovedproblemet der er ikke å få produsert nyheter, men hvordan publisere det på en måte som gjør at det blir tatt i bruk, sier Eriksen til Kampanje.

- Tradisjonelle TV-programmer eller radio vil ikke ha noen betydning. Vi må bruke digitale plattformer for å nå frem, så det er like mye et utviklingsspørsmål, sier han.

- Har dere identifisert hvilke språk er det snakk om?

- Nei, og vi har ikke bestemt dette ennå. Vi peker på det som en mulighet.

- Hva vil konsekvensen være om dere ikke får den veksten i tilskudd som dere foreslår?

- NRK vil alltid bruke de ressursene vi får, uavhengig av veksten, på best mulige måte. Men over tid er det klart at NRK får gjort mindre hvis vi realiteten får mindre ressurser enn konkurrentene i markedet og kostnadsveksten.

- Den neste kringkastingssjefen kan få det tøft?

- Ressursene til NRK er viktige, men hele konkurransebildet, endringstakten og forventningene til publikum er det som gjør denne jobben spennende og veldig krevende. Det vi har sett de siste årene kommer bare til å fortsette i neste periode, sier Eriksen, som har varslet at han vil gå av i 2022.

Les mer: Mener ny NRK-sjef bør være en kvinne - styreleder vil ikke utelukke mannlige kandidater