Utpekes som konsulentversting av Støre-regjeringen: - Skyter ikke særlig målrettet

Støre-regjeringen har satt seg et mål om å kutte i statens konsulentbruk og få til en kraftig reduksjon i statlige virksomheters kjøp av kommunikasjonstjenester.

- Virksomhetsledere må være bevisste på når det er hensiktsmessig å kjøpe konsulenttjenester fremfor å bygge opp kompetanse i egen organisasjon, skriver regjeringen i budsjettforslaget de la frem mandag.

Regjeringen sitter imidlertid ikke på data som viser konsulentbruk avgrenset til kommunikasjonsbransjen. Derfor foreslår regjeringen i første omgang et kutt i bevilgningene på til sammen 40 millioner kroner hos de 20 statlige virksomhetene som har regnskapsført mest på «artskonto 672 konsulenttjenester til organisasjonsutvikling, kommunikasjonsrådgivning mv.» de siste to årene.

NTNU er ved siden av Skatteetaten den virksomheten som kan vente seg de største kuttene. De får redusert bevilgningene med 4,3 millioner kroner hver.

Les mer: Regjeringen skal spare 40 millioner på konsulentkjøp – disse 20 virksomhetene må kutte

- Konsekvensen er mindre kjøp av kreative tjenester

Ifølge kommunikasjonssjef Siv Anniken Røv i NTNU regnskapsførte de mellom ni og ti millioner kroner på denne artskontoen i fjor. Kuttet innebærer dermed nesten en halvering for universitetet.

Kommunikasjonssjefen understreker at det ikke er alt som bokføres på denne posten er kommunikasjonsarbeid. Det dreier seg også om andre konsulenttjenester.

- Jeg er ikke kjent med at NTNU bruker midler på PR-arbeid, men jeg kan ikke vite dette sikkert. Både sentralt på min avdeling og lokalt på fakultet og institutt sitter det kommunikasjonsrådgivere som blant annet bistår i forskningsformidling slik at forsker når ut med viktig innsikt i samfunnsdebatter og i andre formidlingskanaler som festivaler, fagkvelder, sosiale medier og så videre. På kommunikasjonsavdelingen bruker vi ikke PR-byrå, sier hun til Kampanje.

Ifølge Siv Anniken Røv går midlene i hovedsak til kjøp av kreative tjenester som video- og animasjon, produksjon av studentrekrutteringsfimer, grafisk arbeid, trykkeriarbeid og ux- og interaksjonsdesign.

- Hva betyr dette kuttet for NTNU?

- Konsekvensen for NTNU vil være mindre kjøp av kreative tjenester, og mindre mulighet til å kjøre holdningskampanjer, rekrutteringskampanjer og så videre. Dersom regjeringens forslag blir stående, håper jeg at regjeringen vil tydeliggjøre hvilke kommunikasjonstjenester man tenker på. I mine øyne er det stor forskjell på innkjøp av PR-tjenester med hensikt å påvirke politiske beslutningsprosesser, tjenester som NTNU ikke kjøper inn, og kjøp av reklamebyråtjenester og IT-konsulenttjenester, hvor våre innkjøp ligger, sier Røv.

- Det er ikke naturlig for NTNU å ha et stort fullservice reklamebyrå internt, som vil være krevende å drifte både kostnads-, bemannings- og kompetansemessig, legger hun til.

Siv Anniken Røv er likevel ikke overrasket over at kuttet kommer.

- Sp gikk på valg med ønske om å redusere kjøp av kommunikasjonstjenester i det offentlige. Jeg håper bare at regjeringen ser at ikke alt konsulentkjøp er kjøp av PR-tjenester, som jeg oppfatter at regjeringen vil til livs. Da skyter regjeringen ikke særlig målrettet med kuttet, sier hun.

- Benytter ikke byråer til lobbyisme

Også OsloMet er på listen. Regjeringen vil kutte 2,6 millioner kroner i bevilgningene deres. Storbyuniversitetet signerte nylig en ny avtale med PR-byrået Wergeland Apenes, men denne skal ikke være i fare som følge av kuttene, ifølge kommunikasjonsdirektør Sverre Molandsveen.

- OsloMet benytter i all hovedsak interne krefter til kommunikasjonsoppgaver. Samtidig er det nyttig å kunne benytte ekstern kompetanse til enkelte oppgaver som det ikke er lønnsomt å ha på fast basis selv, eller der vi i perioder trenger ekstra kapasitet. Vi planlegger derfor å fortsatt kunne benytte Wergeland Apenes og andre byråer til oppgaver der det er hensiktsmessig, sier han til Kampanje.

OsloMet brukte til sammen 23,8 millioner kroner på konsulenttjenester i 2020.

- Det meste av dette har gått til prosjekter og tjenester innenfor organisasjonsutvikling. Videre til tjenester innenfor rekruttering og til språkvask og oversettertjenester. 6,8 millioner kroner gikk til kommunikasjonstjenester. Det meste av dette igjen var til profilering av våre studier overfor potensielle studenter, sier Molandsveen.

Heller ikke han mener regjeringen oppnår det de ønsker når de beregner kuttet ut fra virksomhetenes bruk av en rekke ulike konsulenttjenester.

- Det virker også tilfeldig at dette kuttet bare rammer fire av de 21 statlige universitetene og høgskolene i Norge. Vi opplever videre at en moderat bruk av slike kommunikasjonstjenester er både hensiktsmessig og effektivt. Så vidt vi forstår representanter for regjeringen ønsker de å ramme bruk av kommunikasjonsbyråer til arbeid med samfunnskontakt og påvirkning - lobbyisme - i statlige institusjoner. Men OsloMet benytter uansett ikke byråer til slikt arbeid.

Les også: OsloMet bytter PR-byrå - tror ikke avtalen får stryk av ny regjering

Kampanje har vært i kontakt med Finansdepartementet i forbindelse med arbeidet med denne saken, men de har foreløpig ikke kommet tilbake til oss.

Næringspolitisk direktør i Abelia, Nils-Ola Widme, har tidligere uttalt til Kampanje at han er kritisk til grepet regjeringen tar.

- Regjeringen sier selv at de ikke vet fordelingen mellom disse svært ulike tjenestene, og effekten av kuttene er derfor umulig å forutse. Det vi likevel vet er at de statlige virksomhetene kjøper ekstern kompetanse fordi de ikke har denne kompetansen i egen virksomhet. Så en effekt kan vi slå fast - staten blir mindre kompetent, sier Widme.

Vil redusere konsulentbruk Disse virksomhetene må kutte mest

Tall i millioner kroner.