Mediebransjen med nye kjøreregler for julebordet: - For mange er dette den første festen på lenge

Julebordsesongen står for tur og igjen skal landets mediebedrifter, nettaviser og TV- og radiokanaler samles til god mat og drikke og forhåpentligvis god stemning. Firmaet betaler og det serveres både ett og to og tre glass, og kanskje ligger det også en bong eller to under tallerken. Men hvor går grensen? Og hvordan skal man sørge for trygge rammer der ingen dummer seg ut etter å ha fått litt for mye innabords?

- For mange er det tre år siden siste julebord. Vi har hatt en pandemi og nedstenging og mange av oss er litt ute av festtrening og derfor retter vi oppmerksomheten mot julebordkultur og alkoholkultur, sier Trine Ohrberg, informasjons- og eventansvarlig i Mediebedriftenes Landsforening (MBL) til Kampanje.

Hun har akkurat spilt en TV-sending i serien MBLs «Lederskole», og invitert Camilla Lynne Bakkeng som jobber som fag- og kommunikasjonssjef ved Akan kompetansesenter og nestlederen i MBLs juridiske avdeling, Therese Korsmo Mjaaland, i MBL. Sendingen går på lufta senere i dag og i den forbindelse har MBL også utarbeidet noen retningslinjer og ledertips i forkant av julebordsesongen (se tips i egen tabell lenger ned i saken) som sendes ut bredt til hele medieindustrien.

- Det er mange som har fått nye roller og lederansvar siden sist det var aktuelt med julebord, og mange kjenner kanskje ikke folka sine så godt lenger etter en lang periode med hjemmekontor. Det blir den første festen på lenge og sannsynligvis er det ganske mange nyansatte som aldri har vært på julebord med den gjengen de jobber sammen med, sier Ohrberg.

- Er dere bekymret med tanke på hva som kan komme i årets julebordsesong?

- Nei, vi er ikke bekymret og vi håper jo folk klarer å oppføre seg. Men vi har lyst til å legge til rette for at folk kan lage seg gode rutiner og være i forkant, Ohrberg.

Les også: Sumaya Jirde Ali anmelder Atle Antonsen for rasistisk oppførsel

- Vi har en tendens til å akseptere alt for mye

Camila Lynne Bakkeng i Akan sier vi fortsatt er «ganske dårlige på å snakke om hvordan vi skal ha det» når vi samles til fest.

- Omgivelsene skal jo være hyggelige, inkluderende, trygge og morsomme for alle, sier hun.

Hun håper arbeidslivet også skal bli bedre på «å håndtere situasjoner som oppstår.»

- Vi har en tendens til å akseptere alt for mye uakseptabel adferd i norsk arbeidsliv og nettopp bare fordi du drakk så kan du tillate deg å si det ene og det andre, sier Bakkeng.

Hun og Akan er i disse dager også ute med en større kampanje der hele det norske arbeidslivet stiller seg bak budskapet «jobbfesten er for alle». Kampanjen består av tre ulike, korte filmsnutter utviklet av Y Story og der avsenderne er alle hovedorganisasjonene i norsk arbeidsliv, statens arbeidsgiverenhet og Akan kompetansesenter, i samarbeid med Helsedirektoratet.

- Hva tenker Akan om mediebransjen der journalister til og med skal lukte øl etter lunsj?

- Det har skjedd mye på de årene siden det ble sagt, og det er nesten blitt et motargument at det var mye verre før. Det var mer åpen bar før, flere bonger, sprit og brennevin. Det er noe helt annet nå, men alle bransjer har sine utfordringer, Men det er ikke bransjeforskjeller som er utfordringen, men kulturelle utfordringer internt i den enkelte virksomhet. Hver avdeling har sine kulturer, sier Lynne Bakkeng.

Mange kvier seg for å gå på jobbfesten

Samtidig mener hun at det i dagens arbeidsliv er blitt flere situasjoner hvor ansatte får mulighet til å drikke noe som medfører at mange kvier seg for å gå på jobbfestene. I en ny undersøkelse, gjort av Opinion for Akan kompetansesenter, sier 30 prosent at de har opplevd forventninger til å drikke i sosiale situasjoner med jobb. Og 300.000 arbeidstagere dropper jobbfester på grunn av alkoholbruk, viser en rapport fra Folkehelseinstituttet (2019) og i tillegg svarer 37 prosent at det er helt eller delvis problematisk at kolleger drikker seg fulle i sosiale arrangement i jobbsammenheng.

- Vi må bli bedre til å snakke om hvor grensene skal gå og akkurat det vet jeg ikke om vi er blitt så mye bedre til. Litt flinkere er vi nok blitt og vi er nok blitt mer bevisste på dette, sier Akan-sjefen.

- Serveres det mindre alkohol i dag på julebord i dag i Norge?

- Jeg tror ikke det serveres mindre alkohol, men med noen unntak så er det nok mindre fri bar, sier hun.

- Ikke et bransjeproblem, men et samfunnsproblem

MBLs nestleder i juridisk avdeling, Therese Korsmo Mjaaland, sier det pleier å komme noen henvendelser etter endt julebordsesong.

- Det hender det kommer inn noen saker og ser du på rettspraksis generelt og søker på julebord i lovdata kommer det opp mye interessant lesning. Dette er nok ikke et bransjeproblem, det er et samfunnsproblem, sier Korsmo Mjaaland.

Like fullt er det en kjent sak at det nytes godt med alkohol når mediebransjen samles til fest og året i år har også vist at det kan gå fryktelig galt av sted når medieselskapene går på julefest. Det forsinkede julebordet til VGTV tidligere i år endte til og med i rettsapparatet der Bernt Hulsker ble dømt til 18 dagers fengsel.

- Har mediebransjen noen spesielle utfordringer?

- Det er vanskelig å uttale seg om det. Men det er mye fokus på dette nå i hvert fall. Vi er nok ikke noe bedre på dette nå, men jeg kan ikke si noe om vi er noe verre, sier Korsmo Mjaaland.

MBL-juristen mener det uansett er viktig at lederen setter grenser og sender ut noen signaler på hva slags ramme man ønsker rundt julebordet og adferd man vil akseptere. Hun minner også om at det å gå på julebord og bli full ikke alltid er en privatsak, men kan få konsekvenser for arbeidsforholdet.

- Det finnes dommer som sier at uakseptabel adferd, som ikke er trakassering eller faller inn under lovbestemmelser, men som bare er uakseptable, ødelegger arbeidsmiljøet og det kan ende opp med at arbeidstageren blir sagt opp hvis det er grovt. Julebordet er ikke bare en privatsak, sier Korsmo Mjaaland i MBL.

Her fem tips til medieledere som skal arrangere julebord på jobben: Kjøreregler på julebordet

1. Ha tydelige rutiner og retningslinjer for adferd, og gjør de godt kjent for hele organisasjonen før julebordet
   
   
2. Forbered lederne deres – en leder bør gå foran som et godt eksempel på julebordet og være klar og årvåken nok til å kunne ta tak i eventuelle uønskede hendelser med en gang når de evt. oppstår.
   
   
3. Ha et bevisst forhold til alkoholmengden som serveres – kanskje er ikke dette året for fri flyt av alkohol?
   
   
4. Utpek noen som kan ha et særlig ansvar for at nyansatte, midlertidig ansatte og andre blir inkludert og ivaretatt på en god måte på julebordet
   
   
5. Ha en beredskapsplan for håndteringen av uønskede hendelser før julebordet gjennomføres. Det skal være en god opplevelse for alle ansatte å komme på jobb mandagen etter julebordet.