PREMIUM

NRK-sjef Vibeke Fürst Haugen på Kampanjes mediekonferanse «Media Business».

NRK vurderer å legge ned milliardinvestering: - Må bruke midlene der folk er

NRK ser etter steder å spare og peker ut én stor kostnadsdriver i ny rapport.

Publisert Sist oppdatert

I 2007 fikk de første husstandene i Norge sine TV-signaler gjennom det digitale bakkenettet før alle Norges fylker fikk digitale signaler innen utgangen av 2008 da de analoge TV-sendingene ble faset ut. 

Investeringen kostet NRK over 1,5 milliarder kroner og driftes i dag av Norges Televisjon (NTV), som henter leieinntekter fra NRK og RiksTV, som distribueres via nettet. 

Men nå åpner statskringkasteren for å slukke det digitale bakkenettet. Det kommer frem i NRKs rapport til Kulturdepartementet, der kringkasteren kommer med innspill til de nye fireårige styringssignalene for statskringkasteren. 

- NRK må evne å bygge ned og avvikle distribusjonsformer som har marginal bruk, er kapitalkrevende og utdatert, for å kunne prioritere og sikre den infrastruktur som når publikum i et moderne mediesamfunn, skriver NRK i rapporten Kampanje har fått innsyn i. 

- Vi vil derfor starte arbeidet med å utrede konsekvenser av og planer for mulig avvikling av TV-distribusjonen i det digitale bakkenett i løpet av kommende oppdragsperiode, fortsetter kringkasteren.

- TV konsumeres nå på mer moderne plattformer

Distribusjonssjef i NRK, Bjarne Andre Myklebust, bekrefter over Kampanje at NRK nå vurderer slukking av de digitale TV-signalene. 

- Mediekonsumet har i løpet av de siste årene gjennomgått en betydelig transformasjon. Der tradisjonelle kringkastingsnett, som bakkenettet for TV, tidligere utgjorde en hovedkanal for distribusjon, skjer nå en stadig større andel av medieformidlingen via internettbasert infrastruktur, sier han til Kampanje. 

Myklebust sier de vurderer alle distribusjonsformer fra tid til annen «for å sikre at vi bruker felleskapets midler der publikum er».

- Men bakkenettet er den distribusjonsformen dere ser på nå?

- Det er naturlig med tanke på endringen i mediekonsumet og at TV i all hovedsak nå konsumeres over mer moderne plattformer, svarer Myklebust. 

Snart slutt? Høsten 2007 åpnet det første digitale bakkenettet. Her ser du den første antennen som ble montert på hovedsenderen i Bjerkreim i Rogaland. Foto: Alf Ove Hansen / SCANPIX .

Spiser av budsjettet

I dokumentet skriver NRK at en «eventuell videreføring av dagens modell (bakkenettet, red. anm.) vil representere en betydelig merkostnad i perioden, mens en avvikling vil kunne gi betydelige besparelser».

Men hvor store besparelser det er snakk om, vil ikke Myklebust gå inn på. 

- Det handler mer om å bruke midlene til å sikre den distribusjonsformen som treffer en større majoritet av NRKs brukere. NRK bruker forholdsvis mye penger på en distribusjonsform som her er lite i bruk.

 - Hvor store kostnader har NRK tilknyttet driften av det i dag?

- Jeg kan dessverre ikke kommentere størrelser på enkeltkontrakter NRK har med eksterne leverandører, men det er en av NRKs større poster på distribusjonsbudsjettet, spesielt om en ser i forhold til bruk.

- Naturlig å gjøre vurderinger i 2030

Som tidligere nevnt driftes bakkenettet i dag av NTV, som deleies av NRK og TV 2. TV 2 eier også RiksTV, som er den eneste kommersielle aktøren som benytter seg av nettet. 

I dag betaler både NRK og TV 2 leieinntekter til NTV for bruken av nettet, som driftes på konsesjon fra staten. Den ble sist fornyet i 2019 og utløper i 2030. 

- Ser dere på det som en mulig sluttdato for bakkenettet i Norge?

- Det vil være naturlig å gjøre noen vurderinger i tilknytningen til ny konsesjonsperiode, svarer Myklebust.

Han understreker samtidig at NRK ikke har satt noen sluttdato. 

- Det er også noe som er naturlig å ha en dialog med våre eiere om.

Distribusjonssjef i NRK, Bjarne Andre Myklebust.

- Vi ser at bruken er veldig lav

I dag sørger det digitale bakkenettet for at 98 prosent av landets husstander og nær 90 prosent av landets hytter har mulighet til å få inn NRK og RiksTV på TV'en-

I tillegg dekker såkalte skyggesendere tilknyttet nettet hull i kartet slik at nordmenn i mer grisgrendte strøk også får inn TV-signaler hjemme. 

- Mener NRK at det norsk folk nå er sikret TV-signaler gjennom andre distribusjonsformer, altså at tilleggsverdien ved det digitale bakkenettet ikke er så stor lenger?

- Det ligger litt i det, vi ser at bruken er veldig lav og at mer moderne nett, som fiber og bredbånd, er løsningene der folk nå i større grad konsumerer NRK og sitt medieinnhold. NRK er også tilgjengelig over satellitt og ulike distributørers nett. Utbyggingen av fiber og raskt bredbånd har de siste årene ført til at flere har kunnet gått over til mere moderne former for TV-konsum, svarer Myklebust. 

Ifølge Ekoms rapport for 2024 var det om lag 250.000 nordmenn med TV-abonnement via bakkenettet, og tallet har vært fallende i flere år. 

Til sammenligning har nå godt over én million nordmenn TV-abonnement via fiber. Fiber står nå for over 60 prosent av TV-abonnementene i Norge. Regjeringen har i dag et mål om at 100 prosent av husstandene i Norge skal være dekket av bredbånd, som også gir tilgang til NRK.

Kampanje har vært i kontakt med TV 2 som ikke har hatt mulighet til å svare før artikkelen ble publisert.

Powered by Labrador CMS