Med sin lange erfaring fra politikken, blant blant annet som statssekretær i Finansdepartementet under Solberg-regjeringen, og som politiker for Fremskrittspartiet, skilte Brein-Karlsen seg tidlig ut i møte med DNB da hun ble invitert inn til en «bred intervjurunde.»

- Vi hadde en større utlysning eksternt, men vi tok kontakt med Cecilie og inviterte henne inn til en runde med flere gode kandidater. Som forventet, skilte hun seg tidlig ut. Hun er den seniorprofilen vi er ute etter, med erfaring fra regjeringsapparatet og finansmarkedspolitikk, som er attraktivt for DNB, utdyper Wang-Reese til Kampanje. 

I lys av nye EU-reguleringer (også kalt ESG-reguleringene, red. anm.) for finansmarkedet, som vil tre i kraft fra neste år av, mener Wang-Reese det er viktig at banken får inn en ny seniorrådgiver med en bred og lang finanspolitisk bakgrunn:

- Det pågår et arbeid for å vurdere hvordan regelverkene vil iverksettes i Norge, og det er ikke avklart hvordan dette vil skje, kommenterer Wang-Reese. 

EU har vedtatt at de blant annet skal bli verdens første karbonnøytrale kontinent innen 2050, og har lansert en handlingsplan for bærekraftig finans. Nå blir det Wang-Reeses og Brein-Karlsens ansvar å rigge DNB og deres kunder for de nye ESG-reguleringene. Nyrekrutteringen Brein-Karlsen vil jobbe spesielt med finansmarkedsregulering både i Norge og EU samt rådgi kundene på den «regulatoriske bølgen som kommer på ESG de neste årene.» 

- I tillegg til temaer som opptar bransjen, som eksempelvis fintech og nye verdikjeder som påvirker bank og finans. Hun vil først og fremst jobbe med næringspolitikk i Norge og rammebetingelser som gjør at finansnæringen kan levere på sin nøkkelrolle for verdiskaping og omstilling særlig nå etter pandemien, sier Wang-Reese.

Brein-Karlsen ser frem til å ta fatt på DNBs arbeid med næringspolitikk og bærekraft når hun tiltrer 1. november. 

- Jeg tenker at Norges største finanskonsern er Norges mest spennende arbeidsplass. De har en betydelig påvirkningskraft med tanke på sentrale samfunnsoppgaver, også innen næringspolitikk og bærekraft. Det synes jeg er veldig spennende, forteller den avtroppende Zynk-rådgiveren.

Da hun valgte å forlate politikken for to år siden til fordel for Zynk, var det hennes andre opphold i PR-bransjen. Fra før har hun også hatt et kortere opphold i Burson-Marsteller Til tross for at det kun ble litt over to år hos Zynk, avviser Brein-Karlsen at det var et dårlig treff. 

- Jeg har hatt to kjempespennende år i Zynk, og jeg har vært veldig heldig som fikk komme dit og jobbe med utrolig flinke folk. De har en veldig spennende portefølje, og jeg har lært utrolig mye. Det er også fint å kunne bevege seg litt, og prøve ut ulike type erfaringer. Jeg har vært rådgiver for andre på forskjellige vis, både gjennom tiden i Zynk og Burson-Marsteller, men også gjennom mange år som statssekretær. Nå får jeg prøve det i et litt annet format ved å være inhouse i DNB, sier Brein-Karlsen.

Hun gleder seg nå til å jobbe med rammebetingelser for næringslivet, og DNBs bidrag til omstilling. 

- Jeg er verdidrevet, og det var et sterkt samfunnsengasjement som førte meg inn i politikken tidligere. Nå gleder jeg meg til å jobbe hos en viktig tilrettelegger for bærekraftig omstilling. En stor finansinstitusjon som DNB spiller en svært viktig rolle i å være med å forme et konkurransedyktig næringsliv, sier Brein-Karlsen.   

Like før sommeren slo DNB i bordet med en ny og ambisiøs bærekraftsstrategi for finanskonsernet med klimamål for de neste 30 årene. Innen 2050 ønsker DNB å være en nullutslippsbedrift, men strategien la også vekt på at man skulle jobbe mot indirekte kutt og bidra til omstilling hos norske bedrifter og kunder.

Banken har også satt seg et finansieringsmål, når de sier at «de ønsker å bidra med 1.500 milliarder i bærekraftige aktiviteter mot 2030.»

Det er Gine Wang-Reese og bærekraftsavdelingen som er ansvarlig for at dette blir gjennomført.

- Det er en ambisiøs strategi som vi skal bruke mye tid på å iverksette fremover. Enhver virksomhet, hvertfall av DNBs størrelse, trenger ekspertise og strategier for å være i forkant av bærekraftsarbeidet. Det dreier seg om god risikostyring og å gripe nye markedsmuligheter, sier hun.

Den revitaliserte strategien var det første hun gikk i gang med da hun gikk inn i direktørstillingen hos DNB i februar i år. Hun forteller at finanskonsernet i seg selv ikke har veldig store utslipp, og at de er klimanøytrale i dag gjennom kvotekjøp og energieffektivisering. 

- Det dreier seg om alt rundt driften som jobbreiser og oppvarming av bygg. Vi har satt oss ambisjoner for egen drift, og har vært klimanøytrale siden 2014. Det gjør vi delvis gjennom kvotekjøp, men vi ønsker å forbedre oss, og vi skal ytterligere ned syv prosent hvert år. Vår nye strategi fokuserer på våre indirekte utslipp, og det er der finansnæringen må ta et større ansvar. Vi har valgt ut de sektorene der vi kan gjøre størst forskjell ut fra hvilke kunder vi har, og da er det snakk om olje og gass, shipping og næringseiendom.

- Dere er fortsatt blant de norske selskapene med høyest låne- og investeringseksponering til kull, olje og gass, men nå går dere «all in» på bærekraft. Vil dette endre seg med de nye ambisiøse målene?

- Vi har tatt ned vår eksponering i kull, og vi har valgt å legge oss på en linje hvor vi ønsker å støtte opp om omstillingen og rådgi, men vi vil også stille krav. Det betyr at vi vil støtte opp under bransjens egenomstilling, hvor flere av sektorene vi har pekt oss ut, selv har satt seg ambisiøse klimamål.

- Tror du vi kommer dit at selskaper som er på jakt etter kapital, investeringer eller lån må oppfylle visse klimakrav i fremtiden?

- Vi ønsker jo at kundene våre posisjonerer sin virksomhet i tråd med Parisavtalens intensjoner, og det kommer til å påvirke vår rådgivning ovenfor industrien også. Olje, gass og shipping har satt seg ambisiøse mål på klimaavtrykket sitt, og DNB vil støtte opp under dette slik at omstillingsfarten blir god. I ytterste konsekvens kan det medføre at DNB ikke tilbyr lån hvis ikke selskapenes strategi er i tråd med våre ambisjoner.

Kampanje skriver titt og ofte om at norske selskapers nye bærekraftsatsinger legges til kommunikasjonsavdelingen. I DNB er det intet unntak, og Wang-Reese rapporterer til Thomas Midteide som er konsernsjef for kommunikasjon og bærekraft. Nytt av året er at bærekraft nå er løftet opp i konsernledelsen. 

- Hvorfor legges alt det som handler om bærekraft inn i disse avdelingene - det er vel ikke de som skal nå målene?

- Bærekraft er ofte lagt til kommunikasjonsenheter, men jeg opplever for DNBs del at det er et sterkt faglig miljø som samspiller med forretningsområdene. Bærekraft består av standarder, rapportering, etterlevelse og å gripe nye muligheter. Vi jobber forretningsnært, og for oss handler ikke dette først og fremst om kommunikasjon. Det handler om å levere på et tungt fag som kommer med en rekke krav fra myndighetene, samtidig som det ligger nye forretningsmuligheter her.

Fordi «bærekraft er integrert i alle deler av forretningen og dreier seg om å understøtte DNBs strategiske forretingsambisjoner», avviser hun at det er en ren kommunikasjonsoppgave,

- V er ikke er en «kommunikasjonsavdeling», og konserndirektør Thomas Midteide har ansvaret for flere sentrale konsernfunksjoner, sier hun.

- Marketingbransjen er kjent med hyper og trender, tror du DNB har en bærekraftsavdeling om ti år?

- De nye reguleringene for bærekraft har kommet for å bli. Bedriftene er i enorm omstilling allerede, og omstilling er det eneste konstante fremover. Ja, DNB vil definitiv jobbe med bærekraft i fremtiden. Det vil gjennomsyre porteføljen og forretningsområdene i takt med at næringslivet omstiller seg, avslutter Wang-Reese.