I sin høringsuttalelse argumenterer MBL for at cookies som behøves for å opprettholde finansieringen av journalistikk må anses som «nødvendige», og på den måten unntas kravet om samtykke. MBL etterlyser  samtidig en konsekvensutredning av lovforslaget.

Amedia og Schibsted har levert egne høringssvar der de slutter seg til foreningens advarsler.

- Norske medier er demokratiets infrastruktur, det mener vi at vi har demonstrert til det fulle, og en endring uten en god nok forståelse av nedsidene, kan gi betydelige konsekvenser som vi vil advare mot, sier Nedregotten.

MBL møter imidlertid motstand hos Datatilsynet. Juridisk rådgiver Kristian Bygnes avviser at dagens regelverk gir anledning til å tolke «nødvendighet» slik MBL argumenterer for.

- Nødvendighet er knyttet til det som behøves for at nettsiden teknisk skal fungere, for eksempel at nettsiden husker hva du legger i handlekurven og lignende. Å knytte «nødvendighet» opp til finansieringen av nettsiden er ikke mulig under dagens EU-lovgivning, noe blant annet CNIL (det franske datatilsynet) også har fremhevet i avgjørelser. Hvorvidt man kan legge til grunn en slik forståelse i fremtiden vil være avhengig av utfallet i forhandlingene som skjer på EU-nivå nå, sier Bygnes til Kampanje.

Les også: Datatilsynet vil ha enda strengere samtykkekrav i ny «cookie-lov»: - Vårt mål er at folk skal kunne ta egne valg

Pål Nedregotten i MBL er uenig og mener det er åpent «for store tolkningsmuligheter.»

- Kjernen i problemstillingen er at det ikke noe sted er definert kriteriene for hva som utgjør en nødvendig cookie, og det gjør at det mulige tolkningsrommet blir stort. De pågående prosessene med ePrivacy i Brussel gir oss imidlertid belegg for vår argumentasjon, og de støtter vårt syn på hva som kan være en nødvendig cookie. Samtidig har må jeg understreke at norske medier tilnærming til personvern innebærer at vi allerede har barbert ned antallet cookies som settes, ut fra konkrete vurderinger. Dette er ikke et område vi tar lett på, sier han til Kampanje.

IKT-ekspert Torgeir Waterhouse i rådgivningsselskapet Otte, har ikke noe på tro på at mediebransjen vil få gehør for et unntak fra kravet om samtykke i den den nye ekomloven.

- Det kan jeg aldri se for meg, og jeg kan aldri se for meg at noen andre får det heller. Det er høyst urealistisk og på grensen til useriøst, sier Waterhouse.

Han mener de samme grunnleggende prinsippene for forvaltning av data må gjelde for alle.

- Det er det som er essensen i dette. Uavhengig av om du er en norsk publisist, en dansk bilforretning eller en søkemotor fra USA. Man kan diskutere om innretningen av regelverket treffer, om det er for stramt eller for slapt, men det er ikke tilfeldig at de reglene er der.

Han leser MBLs utspill inn i den politiske agendaen til mediebransjen, der de fører en kamp mot store aktører utenfor Norge samtidig som det pågår et langsiktig arbeid for å skape stadig bedre rammevilkår for egen sektor.

- Med mindre de faktisk mener at norske myndigheter har foreslått noe strengere enn det europeiske regelverket som gjelder, har nok ikke norske myndigheter noe å gå på. Man kan spørre seg, fra et myndighets- og samfunnsperspektiv, hvorfor skal en kommersiell aktør som driver med nyhetsformidling og journalistikk ikke følge personvernregelverket? Er det andre lovverk de skal få fritak fra av kommersielle årsaker? Det er en veldig interessant prinsipiell diskusjon og fagspesifikk diskusjon. Samtidig som det er en legitim politisk diskusjon om medienes samfunnsoppdrag skal utløse egne regler også på dette feltet.

Ifølge departementets høringsnotat kan et krav til samtykke oppfylles gjennom en teknisk innstilling i nettleser, forutsatt en aktiv handling fra brukerens side. Også dette advarer MBL mot. Dette vil gjøre den dominerende nettleser-tilbyderen, Google, til en «portvokter» for innhenting av samtykke og gi dem ytterligere makt i annonsemarkedet, mener de.   

- Det virker ikke som om dere har noe tro på at norske brukere vil gi mediehus samtykke til bruk av cookies? 

- Nå argumenterer vi ut ifra vårt prinsipielle syn om hva som vil gi oss ulemper i møte med globale konkurrenter og potensielt endre rammebetingelsene for norske medier. Hva vi tror og ikke tror om mulighetene til å innhente samtykke er en helt annen diskusjon, sier Pål Nedregotten.

- Hvorfor skal den norske mediebransjen, som skal følge med på hvordan andre aktører etterlever dette regelverket, selv være unntatt for kravet til samtykke? 

- Vi følger regelverket og tar på oss betydelig grad av kompleksitet i måten vi behandler personopplysningene på, og vi mener vi forvalter tilliten mellom oss og forbrukerne på en god måte. Der er norske medier best i klassen, nesten uansett hvem du sammenligner oss med. Vi tar personvernet på ytterste alvor, og har lagt ned store ressurser for å forvalte folks data på best mulig måte. Når et forslag til lovendring sendes ut på høring, er det en del av den demokratiske prosessen, og det er vår plikt å peke på at en endring som påvirker våre rammebetingelser vil kunne slå skjevt ut i favør av de globale plattformene. Norske medier står rettslig sett i en særstilling som ikke gjelder andre virksomheter. Våre oppgaver, rettigheter og plikter er nedfelt i lovs form, og her må intensjonene i lovtekstene balanseres mot hverandre. 

- Setter dere brukernes rettigheter litt til side her? 

- Nei, på ingen måte. En av de største problemstillingene på nettet i dag er ikke samtykke eller ikke samtykke. Det å trykke OK på en boks er et fiktivt samtykke. Det er ikke i stand til å bære kompleksiteten som ligger bak. Norske mediers tilnærming, som vi er i tett dialog med Datatilsynet på, benytter legitim interesse som hjemmel. Det betyr at vi tar på oss å forvalte hele kompleksiteten som ligger i personvernet og gjør alle sjekkpunktene opp mot tredjepart. Det mener vi er en prinsipielt langt mer fornuftig, men også krevende måte å forvalte personvernet på.

Styrelederen mener også tidspunktet for revisjonen er underlig, ettersom EU fortsatt forhandler om et nytt eprivacy-direktiv.

- Jeg er forundret over timingen når det kommer lovgivning ut av Brüssel som vil ta over for ekomloven og vil være bindende for Norge, sier Pål Nedregotten.