Instituttleder for instituttet for medier og kommunikasjon (IMK) ved Universitetet i Oslo, Eiri Elvestad, forteller at hun synes det er uklart hvordan Støre tenker seg at kompetansen til utdanningsinstitusjoner skal brukes, men at de likevel har kompetanse på kommunikasjonsfeltet og erfaring med samarbeider både i offentlig, og privat sektor.

- På Institutt for medier og kommunikasjon på UiO har vi forsket mye på politisk kommunikasjon, strategisk kommunikasjon, krisekommunikasjon, lobbyisme med mer. Vi bidrar med kompetanseheving gjennom å veilede og undervise studenter som skal ut i ulike kommunikasjonsjobber, og vi formidler gjerne vår forskning og deler vår kompetanse i ulike forum og til ulike grupper, sier Elvestad.

Les også: Slik blir den nye medie- og PR-politikken

Til tross for at det ligger mye kompetanse innad på IMK, og selv om hun har forståelse for at Regjeringen ønsker å diskutere PR-byråenes betydning i beslutningsprosesser, så mener hun likevel at man ikke bør lukke døren helt for eksterne tjenester.

- Det bør være en åpning for at ikke all innhenting av ekspertise fra PR-byråer trenger å være et demokratisk problem og ulønnsomt, og at for noen oppgaver kan det være den beste løsningen. Her er det behov for en tydeliggjøring av de ulike kommunikasjonsoppgavene det er behov for ekspertise til, sier Elvestad.

På Høgskulen i Volda har de et eget studieprogram som spesialiserer seg nettopp på PR, kommunikasjon og media, og kandidatene på denne linjen rekrutteres både til offentlige og private arbeidsgivere. Dekan ved avdelingen for mediefag, Kate Kartveit, mener det er urealistisk å kvitte seg med alle eksterne tjenester.

- Det er positivt at regjeringsplattformen legger opp til å bygge opp kommunikasjonsfaglig kompetanse internt i det offentlige, men det er ikke realistisk at disse medarbeiderne kan ha faglig tyngde i alle de forskjellige kommunikasjonsfaglige disipliner. Dessuten vil omfanget av kommunikasjonsfaglige oppgaver fluktuere over tid, det vil derfor sannsynligvis være behov for å benytte eksterne PR- og kommunikasjonsbyråer i perioder og på spesielle oppdrag, sier Kartveit.

Hun understreker imidlertid at det er forskjell på lobbyisme og generell informasjonsvirksomhet.

- Prinsipielt bør man som minimum skille mellom påvirkningskommunikasjon og lobbyisme på den ene siden og offentlige kampanjer, rapporteringer og informasjonsspredning på den annen side. En annen faktor som har betydning for vurderingen av kommunikasjonsvirksomheten er om kommunikasjonen er transparent, for eksempel om det er skjulte oppdragsgivere og/eller vikarierende eller personlige interesser på spill i budskapsformidlingen, sier hun.

Les også: - Det offentlige kommer til å bruke massevis av penger på PR-byråene også i fremtiden

Kartveit forteller at de har kompetanse innenfor ulike former for kommunikasjon og at utdanning og forskning er kjernevirksomheten i Volda. Hun tror derfor at ekstra ansvarsområder til utdanningsinstitusjonene kan bli et problem.

- Generelt er det problematisk hvis det legges opp til «å trekke mer på» fagmiljøet ut over det som er samfunnsoppdraget for en utdannelsesinstitusjon, det har både en prinsipiell og en resursmessig konsekvens. Men vi ønsker velkommen både økt studentopptak og økte midler til kommunikasjonsforskning for å imøtekomme et eventuelt behov for kommunikasjonsfaglig ekspertise i det offentlige, sier Kartveit.

Kommunikasjonsdirektør ved OsloMet, Sverre Molandsveen, forteller at de allerede nå opplever at deres praksis, er den praksisen som Støre ønsker seg.

- Vi benytter i all hovedsak interne krefter på kommunikasjon. Det er både mest lønnsomt for universitetet og vi bygger opp intern kompetanse. Som et statlig universitet skal vi bruke offentlige penger mest mulig effektivt, til nytte for studentene våre og for samfunnet. Og som et stort universitet er vi også i den heldige posisjon at vi kan ha egen spesialistkompetanse på de aller fleste fagområdene innenfor kommunikasjon.

Han erkjenner imidlertid at de lever etter tre hovedårsaker for når det er behov for ekstern hjelp.

- Det kan være oppgaver som skal gjennomføreres én eller noen få ganger og det derfor ikke er lønnsomt å ha akkurat den kompetansen på fast basis internt. Et eksempel var da et designbyrå hjalp oss med å utvikle ny profil da vi ble universitet for tre år siden. Å gå fra høgskole til universitet gjør vi jo bare én gang, sier Molandsveen.

Han legger til at de også benytter seg av eksterne tjenester når de ønsker å supplere med blikk utenfra. I tillegg til når de ikke har kapasitet til å utføre oppgavene selv.

- Det i perioder er behov for ekstra kapasitet, eksempelvis i de travleste periodene med informasjon til studentene. Slik som kampanjer vi har for rekruttering av studenter, slik Støre også nevner. Eller når vi skal skolere mange forskere i formidling, og det er hensiktsmessig å supplere med ekstra kapasitet til deler av dette, sier Molandsveen og legger til:

- Ut over dette er det mest hensiktsmessig for oss å ha kompetansen og løse oppgavene internt. Det gjør vi for det aller meste av kommunikasjonsarbeidet vårt.