Jarle Roheim Håkonsen er verken redd eller nervøs for hvordan tidligere partimedlemmer blir fremstilt i dramaserien. Serieskaperne selv sier serien selv er «basert på sannhet, løgner og dårlig hukommelse.»

- Vi vet at visse elementer sikkert har blitt spisset for å forsterke dramaet, men vi er heller ikke i tvil om at det er mye historie i «Makta» - som sikkert vil lede til mange interessante diskusjoner i etterkant. Men akkurat nå tror jeg alle bare gleder seg til å se den intense maktkampen som var i partiet på den tiden, sier han.

Om serien vil være god reklame for partiet, er han usikker på.

- Hvis folk har lyst på «Mad Men»-stemning med stramme dresser og menn som røyker sigaretter må de gjerne melde seg inn i partiet. Da vil de i så fall finne ut at det ikke er slik lenger. Men for å være litt alvorlig, så synes jeg det er positivt at vi får se Gros vei til toppen, fordi hun banet vei for norske jenter og kvinner, og forandret Norge til det bedre på mange vis som en foregangsperson for likestilling, sier han.

Serien viser blant annet senere statsminister Gro Harlem Brundtlands ensomme vei til statsministerposten som kvinne og maktkampen mellom Gro og det som var en god venn i Reiulf Steen. Gro ble blant annet forsøkt fjernet av nevnte Steen og daværende statsminister Oddvar Nordli. Håkonsen mener bruken av ordet «maktkamp» kan gå i begge retninger.

- Politikk er en maktkamp og det i seg selv kan oppfattes negativt. Men det må ikke nødvendigvis være det. Dette kan være en fin måte å bli kjent med de interessekonfliktene som var og vise at maktkamp også kan være noe vakkert. Det er ikke tvil om at det har gått hardt for seg, verken da eller nå, men det gjelder ikke bare for Arbeiderpartiet.

Håkonsen tror like gjerne Gros historie kunne vært Ernas.

- Vi vet jo hvordan hun ble hardt motarbeidet i starten og at mange mente at hun ikke var en god kandidat. Og det samme med Gro - men det har vel begge to motbevist sterkt på hver sin måte.

Les også:  Dramapris til ny NRK-serie under TV-festival i Cannes: - Stolte og glade

- Makta er noe av det aller beste norske jeg har sett. Jeg synes det er helt rått hva skaperne har laget og hva de har fått med seg av detaljer, sier Marie Simonsen, til Kampanje.

Hun er politisk kommentator i Dagbladet, og har sett de første tre episodene. Hun tror det politiske dramaet fra midten av 1970-tallet vil treffe bredt blant publikum.

- Jeg gikk på ungdomsskolen da dette kaotiske dramaet utspilte seg, så for meg er dette kjent, men jeg er imponert med tanke på det utgangspunktet manusforfatterne har hatt med å pusle sammen detaljer i hendelsesforløpet. Jeg var spent på hvor mye de ville ta med fra innsiden, og om dette hovedsakelig bare ville treffe de som har vært vitner til dramaet. Men dette løser de på en formidabel måte og jeg tror «Makta» vil underholde mange ulike aldersgrupper.

Simonsen beskriver serien som «hysterisk morsom», og lo seg gjennom tre episoder.

- De har vært utrolig flinke med oppbyggingen i serien av vanskelige og kompliserte intriger, som kan være vanskelig å formidle som underholdning. Også har de virkelig truffet i valg av skuespillere, sier hun.

Serien er produsert av Motlys og Novemberfilm for NRK, med Anders Baasmo Christiansen i rollen som avtroppende statsminister Oddvar Nordli, Kathrine Thorborg Johansen som Gro Harlem Brundtland, Jan Gunnar Røise som Ap-formann Reiulf Steen og Trond Espen Seim som det etter hvert kjente Møbelhandleren fra Jessheim, Arvid Engen. Serieskaperne bak dramaet er Silje Storstein, Kristin Grue og Johan Fasting og Fasting sier han er spent på mottakelsen.

- Vi håper at folk blir engasjert og underholdt, men vi har forsøkt å lage en anarkistisk serie så det er på ingen måte nødvendig at alle skal like den, sier Fasting.

Fasting har tidligere hentet hjem en av de store TV-prisen under Gullruten for beste manus i 2018 for «Heimebane» Den største overraskelsen for ham var historien om Møbelhandleren fra Jessheim, som hadde telefonkontakt med flere av de mektigste menneskene på Youngstorget, og som tok opp samtalene og lakk dem til pressen.

- Det fremstår absurd når man leser om det, og den følelsen har vi prøvd å ta med oss inn i manus. 

Han tror serien vil gi et godt tilbakeblikk.

- Jeg tror Arbeiderpartiet kan ha godt av å se tilbake på hva slags parti de var en gang i tiden og hva som har forandret seg siden da, men dette er en serie som snakker mer til folket enn til politikerne.

- Hvilke friheter har dere som skapere tatt? Er det noen scener som er ren «gjetting»?

- Alt er basert på research, men vi oppfordrer publikum til å være kritiske til det de sitter og ser på. De kan ikke stole på oss! Som regel pleier svaret å være at mye mer av dette er sant enn man skulle tro, sier han.

Tilbake hos den erfarne politiske kommentatoren Marie Simonsen i Dagbladet tror hun «unge mennesker kommer til å bli sjokkert over hvordan kvinner ble behandlet.»

- For mange vil det nok overraske hvor høy promille det var i mange sammenhenger, sier hun.

Simonsen tror dramaserien vil være en god påminnelse om hvilken kraft og makt Arbeiderpartiet hadde i Norge på den tiden.

- Det skrives stadig om de politiske maktkampene, men de blekner når vi ser hvordan det var på 1970-tallet. Serien tror jeg vil bidra til at folk innser hvor mektige og hvor stor drivkraft som fantes i partiet. Og det må være vemodig å se tilbake da det var krisestemning for at oppslutningen falt under 40 prosent, når det i dag jubles for å holde seg over 20-tallet. Jeg tror serien vil gi folk et tilbakeblikk til den kraftfulle bevegelsen som fantes - og som mange savner, sier hun. 

Med tanke på de eventuelle frihetene serieskaperne har tillater seg, sier hun 

- Det gjør man jo alltid uansett når man lager historisk drama. Men måten de formidler historien er troverdig og fungerer med hvordan det kan ha skjedd, selv om noe kanskje er litt overdrevet. Men jeg vet såpass mye, så jeg er ikke så sikker på at de har overdrevet så mye som man kanskje kan tro, sier Simonsen.