Regjeringen skal spare 40 millioner på konsulentkjøp – disse 20 virksomhetene må kutte

Støre-regjeringen lover i Hurdalsplattformen at de skal kutte i statens konsulentbruk og få til en kraftig reduksjon i statlige virksomheters kjøp av kommunikasjonstjenester.

- De skal kjøpe inn færrest mulig tjenester. Det kommer til å være en veldig krystallklar bestilling i bestillingsbrevet til alle underliggende etater, at man egentlig ikke skal gjøre det i det hele tatt, sa Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum til Kampanje like før han ble finansminister.

I budsjettforslaget regjeringen la frem mandag, kommer det frem hvor mye staten skal spare på dette i kroner og øre. Støre-regjeringen foreslår et kutt på til sammen 40 millioner kroner i 2022, og de skal tas hos de 20 statlige virksomhetene som har regnskapsført mest på «artskonto 672 Konsulenttjenester til organisasjonsutvikling, kommunikasjonsrådgivning mv.» i løpet av de to siste regnskapsårene. Skatteetaten og NTNU får de største kuttene.

Statlige virksomheter brukte til sammen 657 millioner kroner på tjenester som faller inn under denne regnskapsposten i 2020. Regjeringen sitter imidlertid ikke på tall som sier hvor mye av denne potten som går til kommunikasjonstjenester. De varsler nye retningslinjer i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.

- Regjeringen arbeider med nærmere retningslinjer for virksomhetenes kjøp av tjenester fra konsulentbransjen. Virksomhetsledere må være bevisste på når det er hensiktsmessig å kjøpe konsulenttjenester fremfor å bygge opp kompetanse i egen organisasjon, skriver regjeringen i budsjettforslaget.

Se hele listen over de 20 virksomhetene som får redusert bevilgningene sine nederst i saken.

Les også: Her er PR-jobbene regjeringen vil til livs: - Skal ikke gjøre det i det hele tatt

- Gir ingen forklaring

Næringspolitisk direktør i Abelia, Nils-Ola Widme, er ikke imponert over regjeringens grep.

- Regjeringen ønsker å kutte kjøp av kommunikasjonstjenester, men gir heller ikke denne gang noen forklaring på hvorfor de ønsker å kutte akkurat denne typen rådgivning, sier han til Kampanje.

Han viser til at budsjettposten regjeringen tar utgangspunkt i omfatter alt fra rekruttering, organisasjonsutvikling til design og visuell profil.

- Regjeringen sier selv at de ikke vet fordelingen mellom disse svært ulike tjenestene, og effekten av kuttene er derfor umulig å forutse. Det vi likevel vet er at de statlige virksomhetene kjøper ekstern kompetanse fordi de ikke har denne kompetansen i egen virksomhet. Så en effekt kan vi slå fast - staten blir mindre kompetent, fortsetter Widme.

Totalt brukte staten 31 milliarder på konsulentkjøp i 2020.

- Det kan være fornuftig å se på hvordan disse pengene brukes, men da bør man legge til grunn analyser fremfor idelogi, sier Abelia-direktøren.

Statsminister Jonas Gahr Støre har tidligere sagt til Kampanje at de ønsker å styrke statens egen kompetanse med dette grepet.

- Vi har kunnskap innenfor universiteter, høyskoler og forskningsmiljøer som vi kan trekke mer på også ønsker vi å bygge opp mer intern kompetanse. Samtidig sier vi at det er helt greit at man i forbindelse med kampanjer bruker kommunikasjonsfaglig ekspertise, men at staten tømmer seg for kompetanse og skal kjøpe den dyrt inn etterpå, det er uklok politikk.

Les også: OsloMet bytter PR-byrå - tror ikke avtalen får stryk av ny regjering

Vil redusere konsulentbruk Disse virksomhetene må kutte mest

Tall i millioner kroner.