Unibet-eier uenig i NRK-konklusjon: - Skuffet, men ikke overrasket

Tirsdag morgen ble det klart at Medietilsynet ikke tar Unibet-eier, Kindred Group, sin klage over Norsk Tipping sine tippesendinger hos NRK til følge. Medietilsynet mener i motsetning til det utenlandske spillselskapet, at det ikke er snakk om reklame, og stempler dermed sendingene som lovlige i henhold til kringkastingsloven. Den sier blant annet at NRKs virksomhet ikke skal finansieres gjennom reklame.

- Vår vurdering er at disse programmene er redaksjonelt begrunnet. NRK har heller ikke mottatt betaling for å vise sendingene, men har, slik Medietilsynet ser det, betalt markedspris for visningsrettighetene, sier direktør i Medietilsynet, Mari Velsand, i en pressemelding tirsdag morgen.

Head of Corporate Affairs i Kindred Group, Rolf Sims, sier han er skuffet over avgjørelsen.

- Vi er dessverre ikke veldig overrasket over vedtaket. Behandlingen av den omfattende dokumentasjonen som er oversendt Medietilsynet i vår klage med oppfølgingsbrev taler for seg, skriver Sims i en e-post til Kampanje.

Han er selv ikke i tvil om hvordan nordmenn oppfatter sendingene hos NRK:

- Hvis man spør et landsrepresentativt utvalg nordmenn over 18 år om de oppfatter de NRK-sendte trekningsprogrammene av Lotto, Vikinglotto og Extra som reklame eller høyverdig journalistikk i samfunnets tjeneste, tror jeg svarprosenten vil tale for seg selv.

Les også: Medietilsynet avfeier Unibet-eierens NRK-anklager: - Ikke markedsføring

- Problemstilling knyttet til koblinger

Sims mener avgjørelsen reiser et «relevant spørsmål og problemstilling relatert til koblingen mellom tilsynsmyndighetene, Medietilsynet og Lotteritilsynet».

- De ligger begge innenfor Kulturdepartementets ansvarsområde, i tillegg til at departementet og dets embedsverk attpåtil setter rammene for – og er det styrende organet – for enerettsaktøren Norsk Tipping, fortsetter Sims.

Til tross for at tilsynet har landet på at NRK betaler markedspris for visning av de omtalte sendingene, har det kommet frem i utredningen at Norsk Tipping har større kostnader tilknyttet programmene enn det de får inn ved salg av rettighetene til NRK. Det problematiserte Kindred Group i sitt brev til tilsynet.

Kindred Group ba tilsynet se på sendingene i lys av paragraf 6-4 i kringkastingsloven som sier at NRK ikke skal finansieres ved reklame i NRKs kanaler. Det utenlandske spillselskapet hevder NRK mottar «annen form for godtgjøring» ved å betale underpris for visningsrettighetene til Lottosendingene.

Kindred Group har også vist til flere konkrete eksempler i sendingene der de mener det er brudd på reklameforbudet. I vurderingen fra Medietilsynet, heter det at t rekningen av spillene er dempet og uten fremtredende markedsføringselementer.

I en kommentar til arbeidet med tilsynet av tippesendingene, som har tatt lenger tid enn ventet, sier direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet, Hanne Sekkelsten, følgende:

Her kan du se noen av Medietilsynets vurderinger knyttet til NRKs tippesendinger: I sitt orienteringsbrev om det avsluttede tilsynet, skriver Medietilsynet blant annet:

• Samlet fremstår eksponeringen av Norsk Tippings spillprodukter betydelig mer dempet i de kontrollerte Lotto-sendingene, enn det som var tilfelle i de øvrige nordiske forvaltningssakene. Medietilsynet viser videre til at Lotto-trekningene etter tilsynets vurdering utad for publikum fremstår som redaksjonell omtale.
• Medietilsynet peker på at program som er redaksjonelt motivert ikke nødvendigvis er skjult reklame, selv om det har salgsfremmende effekt.
• Det er på det rene at NRK har betalt et lavere beløp for visningsrettighetene til Lottosendingene enn hva Norsk Tipping har i utgifter til produksjonen av disse programmene. Dette er dokumentert gjennom fremlegging av avtale mellom NRK og Norsk Tipping, og heller ikke bestridt av noen av selskapene. Et utgangspunkt for Medietilsynets vurdering er at markedsmekanismene i tv-markedet ikke fungerer slik at markedsprisen på visningsrettigheter nødvendigvis er lik eller høyere enn produksjonskonstandene til et TV-program, en film eller en serie. Ut ifra det Medietilsynet kjenner til er det normalt at et produksjonsforetak ikke får dekket fulle produksjonskostnader ved salg av visningsrettigheter.
• Videre legger Medietilsynet til grunn Norsk Tippings redegjørelse for hvorfor samfunnsoppdraget og forpliktelsene til selskapet forsvarer høyere produksjonskostnader enn hva som kan tjenes inn, uavhengig av salg av visningsrettigheter eller ikke.
• Når det gjelder Kindreds henvisninger til avgjørelsene fra andre nordiske land, peker Medietilsynet på at det er flere relevante ulikheter i faktum opp mot foreliggende sak. I Danmark sto Danske Spill for kostnadene knyttet til sendingene og/eller betalte DR1 for sendingene. I Finland dekket Veikkaus produksjonskostnadene for TV-sendingene og betalte YLE for å sende programmene. I Sverige stod Svenske Spel for produksjonskostnadene, og TV4 betalte ikke for visningsrettighetene. Det forelå derfor enten direkte betaling eller et tydeligere godtgjøringselement i de andre nordiske sakene, i motsetning til i denne saken.