Min faglige Yoda har gått bort. Den beste mannen norsk reklamebransje har hatt. Innen kommunikasjonsfaget har jeg aldri møtt en dyktigere, mer leken og faglig helstøpt mann enn Per Ivar Grenness. Jeg skal fatte meg i korthet, for det er mye pent å si om ham og han var min nærmeste og eneste sjef i mange år. Og jeg var hans eneste ansatt. 

Jeg er så heldig og hatt to yodaer i livet. Og i livet mitt i reklame- og kommunikasjonsverden ville aldri ha ført noe sted hen uten Per Ivars mentorrolle. Han var min Yoda i syv år på heltid og i mange år etter på privaten, i faglig oppdateringer, over telefon og epost. Men alltid, og inntil i dag, som faglig ledestjerne. 

Per Ivar var grundighet og lekenhet i samme kropp, på en måte som nok er umulig å formidle uten at du har opplevd ham. Altså, mannen var raskere i hodet og mer innfallsrik som 60-åring, enn de fleste av oss klarer i 20-årene. Og han var alltid den mest nysgjerrige i rommet. Alltid søkende og aldri mett på ny kunnskap. Og fant alltid løsninger. Og like viktig: Han fant løsninger og innsikt vennlig og ikke insisterende, aldri autoritær eller brautende. Og om du selv fikk en idé i et rom, så var det stor sjans for at Per Ivar hadde plantet den i deg. For det var jobben hans - plante frø, luke vekk ugress og sørge for rett næring og lysforhold for kreative prosesser. Jeg tror det er mange som vil takke ham og de som ikke gjør det, har ikke forstått hvilken rolle Pig spilte i livet (han kaltes Pig av mange, med kjærlighet). 

Mange kan slenge om seg med mentor-ordet, men han var altså et enmannsforetak inne i det legendariske byrået New Deal, og ansatte meg fra min jobb på Universitetet.  Og så var vi to i enmannsforetaket i syv år, inntil vi begge sluttet hvert til vårt.  Jeg sa opp 11. september 2001 og fikk det som må være den beste sjefen og faglige lederen et menneske kan ønske seg, hear me out, for det kan virke som voldsomme ord. 

Men han lot meg bare få være med ham i to år for å lære, ikke gjøre. I to år. Hvem andre fikk slikt? Hvem andre har fått slik oppfølging siden? Det er mens økonomikrisen etter 11. september herjer og fjerner en tredjedel av bransjen. 

Og i de fem årene som fulgte hadde han alltid tid til faglige råd og samtaler, alltid døren åpen, absolutt null press på prestasjon, samtidig som han utførte faglig enorme jobber i det som da var landets desidert beste reklamebyrå New Deal.

For å si det så folk utenfor forstår: New Deal var det Try ble. Et raust og godt byrå som alltid leverte gode jobber. Og jeg mener Per Ivar Grenness var essensiell i både kreative og strategiske prosesser. Han var involvert i både Lotto, Byggmakker, Rema 1000 og mange andre konseptuelle mesterverk byrået leverte inntil han sluttet. Kreatørene og konsulentene skal ha æren for sluttresultatet. Jeg vil gi Per Ivar del i den æren. Det fine med ære, ekte ære altså, er at den er delbar og blir ikke mindre ved å deles. Det lærte jeg. Av Per Ivar.

Han truet med å sparke meg bare en gang. Jeg var misfornøyd med egne prestasjoner i noen måneder, faglig og kommersielt og ba om å få gå ned i lønn. Da sa han følgende «dersom du tror det er ditt ansvar alene å prestere her i verden, så har jeg lært deg null. Byrået vårt har nå en nedgangskonjunktur som gjelder i alle avdelinger, og vi må snu dette sammen. Om du ber om å gå ned i lønn igjen, får du sparken. Gå ut av døra, kom inn igjen, så ber du om lønnsforhøyelse for nå trenger vi kreftene dine.»

Per Ivar hadde et godt menneskesyn, var pedagogisk i verdenstoppen, godtok ikke rasshøladferd og tok ansvar der andre av oss ikke hadde mot eller vett til å gripe inn. Han hadde en dyp og ekte omsorg med alle som jobber i et byrå, og ikke kun med menneskene som er på toppen eller i lyskasteren.

Han var selvsagt en farsfigur, også etter at vi jobbet i ulike fellesskap, og i dag kjenner jeg på at det var alt for lenge siden vi hadde julebord i Pig Insight, som enkeltmannsfirmaet opprinnelig het inne i New Deal. Noe vi hadde for to år siden på Bristol og mimra over alt som gikk godt og som du sa «lot være å dvele i det som kunne gått bedre.»

Jeg har hatt to yodaer og tre farsfigurer. Nå har jeg mistet en av dem og håper alle kollegaer og venner blir med å huske på Per Ivars bidrag i verden og livet så lenge og ofte som mulig. Han var en planner, det som er kommunikasjonsverdens jediriddere, ifølge meg. Og jeg har aldri slutta å kalle meg selv planner. Og aldri ment jeg kom høyere enn til knærne til Per Ivar. Men det er til gjengjeld ganske høyt. Et fantastisk menneske. 

Vet ikke om du var troende inntil din død, Per Ivar, men om Gud finnes så har han fått noen som kan løfte både humør og samtaler inn perleporten sin nå. 

Det er aldri en tid for å dø og aller minst for sånne som deg. Nå hører jeg Billie Ellish med No Time To Die så tårene står ut av øra.

Glad i deg for alltid, Yoda.