– Svinebinder Schibsted

– Hovedpunktene i forslaget til ny eierskapslov svinebinder Schibsted på hender og føtter, og er det stikk motsatte av hva som ble lovet i Sem-erklæringen. Jeg er oppbrakt, men overrasket dersom dette blir vedtatt, sier konsernsjef Kjell Aamot (bildet) i Schibsted til Kampanje.

Publisert Sist oppdatert

– Forslaget ser ut til å være en lex Schibsted som innebærer at alle andre aktører og utlendingene kan vokse videre. Det har jeg forsåvidt ikke noe imot. Jeg kunne ha forstått et slikt forslag dersom Schibsted hadde gjort noe galt. Men min påstand er at Schibsted har gitt et stort og betydelig bidrag i å fremme ytringsfrihet og mediemangfold de siste ti årene, sier Aamot.

– Jeg ser ikke at dette forslaget, slik jeg får det referert, fremmer lovens formål om å fremme ytringsfrihet og mediemangfold. Derfor er jeg oppbragt over beveggrunnene for forslaget, sier Aamot.

Konsernsjefen har ikke fått studert forslaget i detalj, men fått referert eierskapsbegrensningene, og trappetrinnsbegrensningene som hindrer medieeiere til å kontrollere mer enn henholdsvis 30 prosent i ett mediemarked og 20 prosent i et annet. I høringsnotatet heter det at «dette vil t.d hindre Schibsted frå å kjøpe seg opp til kontroll (51 prosent) i TV 2, av di selskapet i dag kontrollerer over 30 prosent av dagspressemarknaden.

Samstundes er grensa sett så høgt at den ikkje hindrar ein av dei to andre store norske medieeigarane i å investere meir i kringkastingssektoren». Departementet viser til at det er nødvendig med egen særregel, blant annet for å forhindre at Schibsted både kan erhverve 20 prosent av radiomarkedet og 20 prosent av tv-markedet, ved å kjøpe seg opp til kontroll i P4 eller Kanal 24.

Derfor etablerer man en lex Schibsted som innebærer at man ved å eie i tre markeder ikke kan eie mer enn maksimalt 20 prosent, 15 prosent eller ti prosent i hvert marked.

– I Sem-erklæringen het det at man ville arbeide for en størst mulig fri etablering av medievirksomhet. Dette forslaget ser ut til å innebære alt annet enn det. Jeg har hele tiden ment at det er unødvendig med en egen medielov og at konkurranselovgivningen bør regulere mediene.

– Det vil overraske meg dersom dette blir vedtatt, men om det skulle bli vedtatt betyr det at all vår investeringsevne vil bli kanalisert til utlandet. Dessuten vil dette forslaget innebære at vi må gå igjennom hele vår portefølje i forhold til hvor det er opportunt å være eksponert, sier Aamot i sin umiddelbare kommentar.

Powered by Labrador CMS