- Brukerne blir sett på som fanger i et kommersielt system

Når Kampanje inviterer til konferansen Influencer & SoMe Marketing 2025, reagerer jeg sterkt på ordbruken i invitasjonen jeg mottok på mail 23. september. Det loves blant annet innsikt i «hvordan kreativt influencer-innhold kan fange og holde på publikums interesse i et marked der oppmerksomheten er fragmentert og konkurransen om tid og fokus er intens».

Dette språket er ikke tilfeldig. Det speiler en utvikling der vi ikke lenger snakker om å attrahere publikum og gjøre oss fortjent til deres oppmerksomhet, men om å fange dem og holde dem fanget så lenge som mulig. Brukerne blir ikke lenger sett på som individer med fri vilje, men som fanger i et kommersielt system som gjør alt for å holde på oppmerksomheten vår. Og hvorfor? Fordi tid er penger. Jo lenger man er fanget, desto mer kan man presses til å kjøpe, uavhengig av om man har råd eller ikke.

Vi vet at denne logikken ikke er teoretisk. Den har allerede bidratt til en eksplosjon i psykiske plager blant unge, spesielt jenter. Andelen 15-årige jenter med psykiske plager har tredoblet seg siden 90-tallet, og unge under 25 år skylder nå over 2,5 milliarder kroner i forbruksgjeld. Algoritmer som belønner ekstremt kroppspress, kombinert med kommersiell manipulasjon, har skapt en ond sirkel: usikkerhet fører til forbruk, forbruk fører til gjeld, og gjeld forsterker den psykiske uhelsen. Dette er ikke bare et sosialt problem, men en varslet krise. Jeg har tidligere omtalt det som digital barnemishandling. Nå ser jeg det også som et systematisk svik fra både myndigheter, influencere og annonsører.

Det er påfallende at Kampanjes program fokuserer på jussen – på hva som er lov – men ikke på hva som er etisk og moralsk riktig. Vi kan ikke lenger lene oss på lovverket alene. Norske annonsører bruker i dag milliarder på å finansiere plattformer som ikke bare undergraver barns selvbilde, men også demokratiet vårt. Jeg har tidligere kritisert norske annonsører og byråer for å legge annonsekronene sine hos amerikanske og kinesiske plattformgiganter. Selskaper som aktivt støtter Donald Trump og hans autoritære prosjekt.

Mens norske medier kutter journalister og svekkes økonomisk, fyller vi lommene til plattformer som nå brukes som politiske våpen for å kneble kritiske stemmer i USA. Når disse plattformene samtidig dominerer barns hverdag, snakker vi ikke lenger bare om markedsføring, men om en trussel mot både folkehelsen og demokratiet.

Derfor blir jeg skuffet over at Kampanje arrangerer en konferanse som handler om influencere og SoMe-markedsføring, men som ikke vier mer plass til å diskutere dette ansvaret. Når vi vet at unge tar opp kredittlån for å kjøpe sminke, operasjoner og en kunstig livsstil, mener jeg det er etisk uforsvarlig å bruke ord som «fange og holde på oppmerksomhet». Vi bør heller stille spørsmål som:

• Hvordan kan annonsører og byråer bidra til å frigjøre unge mennesker fra et destruktivt kommersielt press?
• Hvordan kan vi sikre at markedsføring bygger opp, heller enn å bryte ned?
• Og hvordan kan vi som bransje stå opp for et demokratisk ordskifte, når de samme plattformene vi bruker til kampanjene våre, aktivt og bevisst brukes til å rive ned demokratiet, svekke tilliten, sannheten, øke polariseringen, ødelegge norsk medieøkonomi og innskrenke ytringsfriheten?

Jeg vil oppfordre Kampanje til å ta dette på alvor. Å diskutere lover er nødvendig, men langt fra nok. Vi trenger også en bransje som tør å ta ansvar utover lovens minimum, som tenker på barn og unges helse, på de unges økonomiske fremtid og på demokratiets overlevelse.

Markedsføring handler ikke bare om å selge. Det handler også om hvilken fremtid vi ønsker å bygge.