South by Southwest gir ofte en pekepinn på strømninger og trender innen digitalisering og teknologi, både på detalj- og overordna nivå og i år var skapte kunstig intelligens, VR og AR (virtuell og beriket eller utvidet virkelighet), menneske og maskin i samarbeid, generelt mer og bedre samarbeid i digitalisering, sosiale plattformer og samfunnet og økte forventninger til merkevarekommunikasjon mye blest. Det menneskelige fremsto som langt viktigere enn maskinene, enten vi snakker om selvkjørende biler eller hologrammer, og konferansen var preget av optimisme og en følelse av fremgang.

Så hva blir de viktige diskusjonene vi må ta fremover? Vi mener de fem største tankene fra konferansen var:

Innovasjon handler om å løse virkelige problemer, ikke finne på «kule ting»
Under «The Nordic pitch», som gikk av stabelen på den skandinaviske paviljongen House of Scandinavia i Austin, åpnet kronprins Haakon arrangementet med å presentere nordiske oppstartsbedrifter som løser ekte menneskers ekte problemer det være seg No Isolation og Diwala fra Norge og Lexplore fra Sverige. Diwala presenterte for eksempel en ny tjeneste som skal hjelpe flyktninger å bygge opp en CV og kunne bevise ferdigheter de har ved hjelp av blockchain-teknologi., men Lexplore fra Sverige jobber med en løsning der de ved hjelp av «eyetracking», maskinvare som leser hva øynene dine fokuserer på når du ser på skjermen, kan avdekke lesevansker svært tidlig.

Teknologer må ta (mer) ansvar
Etter syv år i fengsel, for blant annet spionasje, var Chelsea Manning igjen ute blant folk og snakket om teknologers ansvar under SXSW. Med fartstid som utvikler fra markedsføringsbransjen og det amerikanske militæret, fortalte hun hvordan den samme koden kan brukes til vidt forskjellige ting. Hun fortalte at ting hun hadde laget som markedsfører, som algoritmer for atferdsprediksjon, fint kunne gjenbrukes i krigen i Irak. Hun mener vi trenger mye tydeligere etiske retningslinjer når vi lager plattformer og verktøy som gir mye makt. En sterk og viktig beskjed.

Cambridge Analytica ble nylig blåst av en tidligere ansatt — de stjal dataene til millioner av Facebook-brukere for å påvirke valgresultatet gjennom målretting av politiske budskap. Facebook svarte med å utestenge varsleren. Dette understreker vel Mannings poeng.

Hvis verden blir stadig bedre, hvorfor tror vi den blir verre?
Det er en eim av «verden går framover»-stemning på slike festivaler, og på SXSW er den sterk. Harvard-professor Steven Pinker leverte fra seg graf etter graf med statistikk på hvordan det går bedre og bedre i verden. Færre sulter, færre er fattige og stadig flere kan lese og skrive. Vi dør til og med sjeldnere i ulykker og det er mindre terrorisme enn noensinne!  Han leverte også fra seg en kraftsalve mot folk som var kritiske til hans optimisme, og sa at vi som fornuftige mennesker måtte ta innover oss at det faktisk går framover i verden.

Så hvorfor er det så utbredt å tro det motsatte? Det er flere årsaker til det, men gode, gamle if it bleeds, it leads ble trukket fram som en viktig årsak. Det er vanskelig å skrive pressesaker om ting som ikke har skjedd, og tonen i nyhetene er ofte dyster og katastrofepreget. Med den voldsomme tilgangen på nyheter fra hele verden, er det kanskje ikke så rart vi ikke vet hvor godt vi har det.

I motsetning til norske konferansers «maskinene skal ta jobben din»-skremsel, hersket det en nøktern optimisme i Austin.

Skynet Schmynet
Maskiner, kunstig intelligens og maskinlæring var mye omtalt i mange sammenhenger. I motsetning til norske konferansers «maskinene skal ta jobben din»-skremsel, hersket det en nøktern optimisme i Austin. Ovennevnte Steven Pinker trodde ikke engang at den såkalte singulariteten (veldig forenklet fortalt: Øyeblikket da maskinintelligens overgår menneskelig intelligens) noengang vil inntreffe, mens teknoevangelist og sjefsfuturist i Google, Ray Kurzweil, mener den vil komme i 2045 — men snarere representere en sammensmeltning av menneske og maskin på en godartet måte. Kurzweil må sies å ha hatt et visst hell med sine teknologispådommer før, men foreløpig sliter vel folk såpass mye med å få Apple TV’en til å huske innlogginga til Netflix at vi ikke akkurat holder pusten.

Kurzweil var enig med Pinker i at verden stadig blir bedre. Han var spesielt optimistisk med tanke på helse- og bioteknologi, og har en teori om at det som tjener menneskeheten, som for eksempel vaksiner, penicillin og kunstige celler som fikser kroppen din innenfra, kun er dyrt og uoppnåelig så lenge det er eksperimentelt, og blir billig og universelt når det fungerer bra. I sterk kontrast til fremtidsskremselet med genetisk endrede overklasser vi kjenner fra litteratur, film og mer pessimistiske futurister.

Googleguruen tror en maskin vil bestå Turing-testen allerede i 2029. Enkelt forklart betyr det at en maskin kan forveksles med et menneske i samtale. Han er ganske ubekymret for dette, men fikk noen skarpe spørsmål om forutinntatthet og bias i maskinlæring. Maskiner må lære av ting vi forteller dem, hvordan skal vi forsikre oss om at de ikke pådrar seg holdninger og meninger som er uønskede og diskriminerende? Microsoft lanserte chatbotten Tay på Twitter i 2016, og inntrykkene fra menneskene som interagerte med den gjorde botten rasistisk, frekk og totalitær på under et døgn. Kurzweil mener dog vi allerede har gode mekanismer for å regulere slikt og at vi vil bli stadig flinkere. Men så er også Kurzweil en hvit mann som pusher 80. På spørsmålet «Hva skal futurister gjøre etter singulariteten?» ble han svar skyldig.

Hjelp, millennialsa kommer!
For de fleste av oss betyr det at vi må skjerpe merkevarekommunikasjonen vår — og etterleve den. Millenniumsgenerasjonen krever nemlig mer av oss, og ikke minst hvor etiske og transparente vi er, i hvilken grad vi er villig til å ta standpunkt og hvor forutsigbart og i tråd med merkevaren vår vi opptrer.

I USA viser undersøkelser byrået Rally har gjort at 67 prosent av alle påvirkes av hva et selskap eller en organisasjon mener når de skal velge hva de skal bruke pengene sine på. Og 65 prosent sier at de ikke kjøper produkter eller tjenester fra merkevarer de anser som uklare eller uforutsigbare. Drømmemerkevaren for 83 prosent har en aktiv sosial profil. På andreplassen ønsker 82 prosent seg at bedrifter skal gjøre en faktisk forskjell for det gode i samfunnet, og 79 prosent sier det er svært viktig at virksomheter er åpne og ærlige om sine meninger og motiver.

I Norge er det kanskje Stormberg som leder an kampen om de unge, kravstore. De ga ikke etter for markedspress da de bestemte seg for å samarbeide med WWF. I USA? NBA, som lar spillerne ha stor meningsfrihet og står i kontroverser med dem — samt at det er lett for fans og kunder å forstå hva NBA står for. I andre enden av skalaen finner vi NFL, som har virret frem og tilbake mens spillerne har stått på kne under nasjonalsangen, og som ikke har klart å ta avstand fra f.eks. kvinnemishandling.

Det mest fremtredende ved SXSW er ellers de omfattende køene, og den slående forskjellen i ølpriser før og etter at interaktiv-sporets mange attraksjoner som YouTube House, Dell-huset, Fast Company-grillen og andre store aktører pakker sammen.