La oss først slå fast at kunstig intelligens ikke lenger er en trend for de få. Kort forklart er kunstig intelligens maskiners evne til å gjenkjenne lyder, bilder og ord, og til å lære og resonnere på lignende vis som oss mennesker. Teknologien er ikke ny, men utviklingen har de siste årene skutt voldsom fart. Etablering av store datasentre og skyløsninger har gjort kunstig intelligens tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomi og IT-infrastruktur. Parallelt med denne demokratiseringen, har forskningen på kunstig intelligens tatt kvantesprang. Mulighetene synes like uendelige som folks fantasi, og virksomheter over hele verden kappes nå om det digitale gullet. De selskapene som tar i bruk kunstig intelligens tidlig, vil få enorme konkurransefortrinn, både i egen bransje og internasjonalt.

Desto viktigere er det at norske bedrifter henger med.

Undersøkelsen «Artificial Intelligence in Europe» er gjennomført av EY på vegne av Microsoft blant ledere i 277 selskaper på tvers av syv sektorer i 15 europeiske land. Om investeringer også er et mål på norsk næringslivs tro på kunstig intelligens, viser denne undersøkelsen at det er grunn til bekymring. I løpet av ti år er det gjennomført fem større investeringer i selskaper som utvikler kunstig intelligens i Norge, med en estimert verdi på til sammen 250 millioner kroner. Ser vi til vårt naboland Danmark, ble det i samme periode registrert 21 transaksjoner til en estimert verdi på 2,7 milliarder. Sverige ligger like bak med investeringer på totalt 2,2 milliarder kroner fordelt på 73 transaksjoner.

Samtidig viser undersøkelsen også at nettopp norske bedriftsledere er blant dem som har høyest forventninger til kunstig intelligens. 48 prosent av selskapene tror teknologien vil få betydelig innvirkning på egen bransje i fremtiden. Norge sitter i en robåt på et verdenshav av muligheter. Men verst av alt: vi er klar over det.

Norge har sjeldent gode forutsetninger for å lede an. På kort tid har vi gått fra et tettvevd bondesamfunn til å bli internasjonal oljenasjon. Det kaller jeg transformasjon! Vi har en digital moden og nysgjerrig befolkning. Vi har kompetente og interesserte næringslivsledere og IKT medarbeidere. Likevel henger vi etter våre nordiske naboland.

Skal vi tro denne undersøkelsen er det på høy tid å snakke litt mindre om teknologi, og litt mer om følelser.

Kunstig intelligens er en speedbåt. Sammen med emosjonell intelligens får den kraften til en supertanker.

Rapporten kartleger blant annet teknologisk modenhet, det vil si hvor langt bedriftene har kommet i å implementere teknologien i daglig drift. Bedriftslederne ble også bedt om å rangere åtte ulike egenskaper etter viktighet for å lykkes med kunstig intelligens.

Det er ikke overraskende at datahåndtering og avansert analyse kom ut på topp. I andre enden av skalaen, som den minst viktige egenskapen, havnet emosjonell intelligens (EQ).

Samtidig viser undersøkelsen at hele 80 prosent av selskapene som var mest teknologisk modne, regnet seg selv som «sterkt emosjonelt intelligente». Et tilsynelatende paradoks, men et slående funn. Det ser ut til at kunstig intelligens uten emosjonell intelligens rett og slett er mindre smart. 

Emosjonell intelligens er evnen til å identifisere og forstå følelser. I en profesjonell sammenheng betyr det å bruke empati i møtet med kunder og medarbeidere, å forstå hva som motiverer og fremmer det beste i folk. I et slikt perspektiv er det ikke underlig at emosjonelt sterke bedriftskulturer lykkes bedre — også med kunstig intelligens.

Likevel er ikke korrelasjonen mellom emosjonell intelligens og kunstig intelligens innlysende for bedriftene selv. En åpenbar forklaring er at kunstig intelligens fortsatt er relativt nytt for de fleste norske virksomheter. Men det kan også være at du må ha en emosjonell intelligent bedriftskultur, være åpen for endringer og nye måter å jobbe på for å ta det fulle potensialet ved kunstig intelligens i bruk.

Undersøkelsen viser hvordan menneskelige og kulturelle aspekter ved kunstig intelligens blir undervurdert. Mitt råd til norske bedriftsledere er derfor å raskest mulig automatisere alt som kan automatiseres. Den umiddelbare gevinsten er reduserte kostnader og mer effektiv drift. På lengre sikt vil en slik prioritering frigjøre tid til å gjøre det som kun kan gjøres av mennesker, nemlig å tenke kreativt. En emosjonelt intelligent bedriftskultur er eksperimenterende og åpen, med trykk på oppfinnsomhet, nysgjerrighet og sosiabilitet. Her er teknologien et hjelpemiddel, og aldri et mål i seg selv. Med en emosjonelt intelligent tilnærming kan norske bedrifter åpne døren for store vekstmuligheter og verdiskapning på helt nye områder.

Kunstig intelligens er en speedbåt. Sammen med emosjonell intelligens får den kraften til en supertanker. Man kan spørre: Hvem har lyst til å ro da?

Dette innlegget ble først publisert på bransjebloggen 3Min til Making Waves som du kan lese her