I undersøkelsen Global Mobile Consumer Survey 2019: The Nordic cut har Deloitte gått gjennom forbrukervanene innen mobil og telekom i Norden. Rapporten viser at Norge er det landet i Norden hvor flest aksepterer brukervilkår, såkalte «terms and conditions», på internett uten å ha lest dem.
Joachim Gullaksen, sjef for teknologi i Deloitte Norge, mener en litt mer skeptisk holdning hadde vært bra for nordmenn.
- Vi er et samfunn tuftet på tillit, og vi tar kanskje med oss denne holdningen på nett, eller vi tenker at dersom det var noe «galt» med en tjeneste, ville myndigheter eller media fanget det opp. Men når vi beveger vi oss inn i en verden med internasjonale digitale tjenestetilbydere så kan man gå på en smell, sier Gullaksen til Kampanje.
Oppgir å være bekymret
Samtidig oppgir flere norske forbrukere at de er bekymret for hvordan selskaper bruker deres persondata. I rapporten, som har 5001 respondenter fra landene Norge, Sverige, Finland og Danmark, stilles spørsmålet er du bekymret for hvordan selskaper bruker, lagrer og deler din persondata.
- Majoriteten er bekymret for hvordan deres data brukes og deles. Men når det da kommer til «syretesten» på om dette er viktig, altså «leser du brukervilkårene?» Så sier nordmenn flest at de alltid, nesten alltid eller ofte aksepter brukervilkår uten å ha lest dem, sier Gullaksen.
- Man kjenner seg jo igjen i dette, man er på farten og skal opprette en bruker på en app eller en tjeneste, så kommer det siste steget, å akseptere brukervilkår. Man klikker seg inn og ser at man er på side 1 av 41 i brukeravtalen. Da blir folk litt matte, fortsetter Gullaksen.
Han mener folk bør tenke seg om før de godkjenner og trekker frem appen FaceApp som eksempel på en applikasjon folk lastet ned uten å tenke seg om.
- Datatilsynet var bekymret fordi data kunne deles med tredjeparter og fordi selskapet kunne gjenbruke bildene også videre. Det virker som om nordmenn har et lite årvåken holdning til digital personvern, sier Gullaksen.
Les også: Høyre tar i bruk omstridt app: - Vet ikke om det er ufarlig
Tok i bruk FaceApp: Høyre var blant dem som i sommer brukte den omdiskuterte applikasjonen. Faksimile: Høyre/NTB scanpix.
- Bør følge med
Gullaksen forteller at en mulighet er å unnlate å akseptere brukervilkår for tjenester som ikke er vesentlige som FaceApp og tjenestetilbydere vi ikke har noe kjennskap til.
- Kan man i større grad akseptere brukervilkårene til Facebook og de store selskapene uten å lese gjennom avtalen?
- Det er et godt spørsmål. Jeg så «The Great Hack» forleden på Netflix. En dokumentar om hvordan personlig informasjon fra sosiale medier kan ha blitt brukt til å påvirke valg i flere land. Facebook har jo i etterkant av Cambridge Analytica skandalen erkjent at data har blitt brukt på en måte de ikke ønsket eller var kjent med, sier Gullaksen.
- Så hvis man er opptatt av at egen data ikke skal misbrukes, bør man sette seg godt inn i brukervilkår og følge med på hvordan leverandørene håndterer disse utfordringene, fortsetter han.
Måtte svare for seg: Mark Zuckerberg måtte fortelle om hvordan Facebook bruker og beskytter data i en høring i Senatet, etter Cambridge Analytica-skandalen. Foto: REUTERS/Aaron P. Bernstein.
Forbrukeren kan si nei
Til tross for at Facebook stadig vekk havner i søkelyset for manglende hensyn til brukerenes personvern, er det kanskje enklere sagt enn gjort å droppe tjenesten.
- Har man noe alternativ? «Alle» vil jo være på Facebook?
- Ja, og det ser vi jo i vår undersøkelse, ca. 80 prosent av oss er på Facebook, så det er jo ikke lett å ikke ta del. Selv om brukervilkårene ofte er lange å tunge å bla igjennom, tilbyr flere leverandører ganske gode sider med «innstillinger» der man kan gå inn selv å bestemme hvordan egen data kan brukes av for eksempel Facebook, sier Gullaksen.
Gullaksen forteller at Facebook stadig vekk oppfordrer egne brukere til å gå inn å gjøre egne valgt med tanke på hvordan persondata brukes og deles.
- Her har forbrukeren altså muligheten til å si nei til visse ting og samtidig fortsette å bruke tjenesten, avslutter Gullaksen.
Kommentér