Vil ha ny medieeierskapslov

Kampanje fortsetter i dag sin artikkelserie om hvordan mediepolitikken blir dersom de borgerlige partiene, anført av Fremskrittspartiet og Høyre, overtar tar regjeringsmakten høsten 2009.

I dag ser vi på medieeierskapsloven, som har vært gjenstand for mye strid de siste årene.

Les også: Slik blir den blå mediepolitikken

Les også: Mener NRK overlever et regjeringsskifte

Les også: Vil pressestøtten til livs

Under Bondevik 2-regjeringen ble det fastsatt i medieeierskapsloven at den øvre grense for én aktørs kontroll i et mediemarked skulle være 40 prosent av samlet opplagstall, seertall eller lyttertall. Ellen Horn fremmet som kulturminister i den første Stoltenberg-regjeringen i 2001 et forslag om å heve denne grensen til hele 49 prosent, men Arbeiderpartiet reviderte dette standpunktet allerede året etter, og den sittende Stoltenberg-regjeringen har fastsatt den øvre grensen til 33 prosent. Dette er begrunnet med at man ønsker å motvirke for sterk eier- og maktkonsentrasjon i mediene.

- Meningsløst
Med en blå regjering fra neste høst, vil den øvre grensen for medieeierskap raskt kunne skyves oppover. De to partiene ønsker ikke særregler som regulerer mediebransjen.

- La oss bruke konkurranseloven og konkurransemyndighetene til å bestemme dette, det fungerer godt på andre områder. En stor eier med kontroll over 80 prosent av mediene ville selvfølgelig ikke være gunstig, men å diskutere om man kan eie 35 prosent blir meningsløst. Loven har for eksempel ført til at utenlandske aktører (Mecom, journ. anm.) har kjøpte Orklas mediedivisjon. Jeg tror vi har samme mål som Høyre og vil finne en enighet med dem på dette området, sier Knudsen.

Vil begynne med 40 prosent
Thommessen i Høyre er langt på vei enig med Knudsen, men går litt mer forsiktg fram.

- Det er litt tidlig å konstatere at vi vil ha medieeierskapsloven bort, men vi vil nok løfte lista noe. Vi hadde en grense på 40 prosent under Bondevik 2. Vi kan jo begynne der, og så jobbe videre. Det vi i hvert fall vil ha bort, er de regionale begrensningene. Det er viktig å utvikle regionale mediehus, sier Thommessen, som også ser for seg en endring av kriteriene som legges til grunn:

- Minst like interessant som å telle opplag, er det å se på hvor store deler av markedet en aktør dominerer. Vi ønsker oss et regelverk som i større grad er knyttet opp mot annonseomfanget i de enkelte medier, sier han.