A-pressen positiv til medieregioner

– Vårt prinsipale standpunkt er likevel at Oslo, Akershus og Østfold defineres som en region. Den største svakheten i forslaget til regioninndeling fra Kulturdepartementet er at Oslo med tillegg av fire kommuner i Akershus defineres som en region, slik at vesentlige deler av Aftenpostens opplag faller utenfor den definerte regionen. Dersom departementet likevel vil ha to regioner må Aftenpostens opplag også telle med i den andre regionen, sier Hildrum.

– Begrunnelsen for dette er jo å finne i selve loven som er ment å sikre mangfoldet også i distriktene, sier han. A-pressen var i utgangspunktet negativ til regionale reguleringer av mediemarkedet.

– Det er vi fortsatt, men all den tid Stortinget har vedtatt slike reguleringer har vi valgt å kommentere forslaget innenfor dette handlingsrommet, sier Hildrum.

I høringsuttalelsen skriver A-pressen at den nærmeste fellesnevneren er den dominerende regionavisens utgivelsesområde og det annonse- og lesermarked som følger av dette. Vi er enige med departementet som i sitt forslag legger til grunn at de fleste regionene bør favne mer enn en regionavis, skriver A-pressen.

I departementets forslag til regioner faller vesentlige deler av opplaget til et par aviser i en annen region enn hovedregionen. Dette bør unngås. Imidlertid er det vår oppfatning at dersom vesentlige deler av en avis sitt opplag likevel faller utenfor regionen der avisen utkommer må opplaget i unntakstilfeller kunne telles inn i to regioner, skriver A-pressen.

A-pressen er også svært opptatt av hvordan forholdet til såkalte samarbeidsavtaler skal reguleres der hvor en avis eies av flere større eiere, og har forpliktende avtaler om drift og utvikling, som må reflekteres i beregningen av markedsandeler både for den som øker innflytelsen og for den som reduserer den.

– Ett eksempel er Nord-Norge hvor Schibsted har innflytelse i Avisa Nordland gjennom Harstad Tidende Gruppen sammen med A-pressen, og hvor det ville være urimelig å tillegge A-pressen hundre prosent innflytelse, sier Hildrum i forhold til at A-pressen eier 62 prosent av selskapet. Vårt forslag er at Medietilsynet behandler de få tilfellene vi her snakker om fra sak til sak, og avgjør om markedsandelen skal beregnes ut fra de generelle retningslinjene eller om den reelle eierandelen skal legges til grunn der minoritetseieren har stor innflytelse på saker som særlig berører ytringsfriheten og avisens redaksjonelle linje, eksempelvis redaktøransettelser, skriver A-pressen videre i høringsuttalelsen.

Hildrum påpeker likevel en generell fare ved forslaget fra departementet, nemlig at det vil bidra til en ytterligere sentralisering av pengestrømmene i mediesektoren.

– Et generelt problem er at forslaget er uttrykk for en statisk vurdering hvor man tar utgangspunkt i situasjonen i dag. Det er de økonomiske drivkreftene som bestemmer utviklingen og allerede i dag ser vi hvor langt sentraliseringen i økonomien er kommet, blant annet omkring Oslo og Bergen. Det er et faresignal at når mediene i distriktene blir utsatt for regulering så trekker de økonomiske drivkreftene i retning av ytterligere sentralisering på distriktenes bekostning, sier Hildrum.

Beregninger A-pressen har gjort viser, med utgangspunkt i beregninger gjort i 2003, at cirka 12,7 milliarder kroner av de totale inntektene på 21 milliarder tilfalt Oslo og Akershus. Medregnet Bergen øker dette til 14,7 milliarder, slik at kun 6,7 milliarder går til resten av landet, skriver A-pressen.

– Jeg vil ikke dramatisere utviklingen unødvendig, men synes det er verdt å påpeke den, sier Alf Hildrum.