KOMMENTAR
Det amerikanske statsapparatet er stengt. Politisk håndverk og forlik har kokt ned til et PR-slag. 750 000 amerikanere får ikke utbetalt lønn og nedstengingen koster amerikansk økonomi enorme summer. Partienes fortelling er at nedstengingen og medfølgende konsekvenser er den andre sidens skyld. Den som vinner PR-kampen kan også være avgjørende for hvem som vinner mellomvalget i USA i 2026.
Bakgrunn for nedstengingen er at Kongressen ikke klarte å vedta et budsjett for 2026. Dermed mangler staten godkjent finansering, og må stoppe store deler av sin virksomhet. Situasjonen er låst. Majoriteten av Demokratene i Senatet vil ikke stemme for en gjenåpning før Republikanerne går med på å forlenge subsidiene til helsehjelp. Republikanerne vil ikke forhandle så lenge statsapparatet er stengt.
Vi er vitne til er et høyt politisk spill med en nedstenging som fører til et enormt etterslep av oppgaver og utbetalinger. Det har store konsekvenser for dem som blir rammet. De negative ringvirkningene øker for hver dag som går og vil vare lenge etter at statsapparatet blir gjenåpnet.
Ifølge konsulentfirma Ernst & Young Parthenon (EY) koster en nedstenging syv milliarder dollar i uken for amerikansk økonomi som følge av redusert vekst i BNP. Den lengste nedstengingen til nå var 34 dager under Trumps forrige presidentperiode. Nå er frontene minst like steile.
PR-spillet handler om hvilket parti velgerne straffer mest i mellomvalget i 2026. Et valg mange ser på som en avstemning for eller mot Trump. Velgerne avgir da sin dom over hvem de mener har ansvaret for nedstengingen og negative følger.
Partienes kommunikasjonsstrategi trer frem som det viktigste verktøyet i kampen om USAs politiske fremtid. Demokratene må overbevise befolkningen om at Republikanerne setter politikk over folk. Republikanerne lar heller statsapparatet stenge enn å forhandle om forlenget økonomisk helsestøtte til folket. Republikanerne på sin side må få gjennomslag for en oppfatning om at det er Demokratene som sitter med nøkkelen til å åpne statsapparatet. Da blir folkets tiltagende sinne og frykt over uteblitt lønn, stengte kontorer og forsinkelser kanalisert vekk fra makthaverne over til manglende løsningsvilje hos Demokratene.
I tillegg til et stadig tydeligere krav fra basen om å yte Trump motstand, tror Demokratene Trump vil tape mest på en nedstenging. Befolkningens tillitt til Trumps økonomiske politikk er kraftig svekket. Ifølge undersøkelser fra Washington Post er det så langt flere amerikanere som holder Trump og Republikanerne ansvarlig, enn Demokratene. Det styrende partiet kommer tradisjonelt dårligst ut av en nedstenging.
Dessuten fronter Demokratene sin sak som moralsk høyverdig. De kjemper for økonomisk helsestøtte til folket. Undersøkelsene til Washington Post viser at de har nesten tre fjerdedeler av befolkningen i ryggen for sitt krav.
Skal Demokratene vinne PR-kampen må de holde rekkene. De må ikke vike fra fortellingen om at det styrende partiet er ansvarlig og at Demokratene kjemper folkets sak for tilgang til helsehjelp.
Republikanernes sterkeste kort kan være deres svært enkle budskap. «Vi ønsker å åpne statsapparatet. Det er opp til Demokratene om de ønsker å åpne opp». I tillegg skyr de ingen midler. De kommer skamløst med løgner om at Demokratene kjemper for full helsestøtte til immigranter som er i USA ulovlig. På forsiden til Det Hvite Hus sin hjemmeside er det opprettet en klokke som utilslørt sier hvor lenge Demokratene har stengt ned statsapparatet.
Dessuten har Republikanerne i Kongressen Presidenten i ryggen. Trump lar ikke mulighetene i en krise gå fra seg. Presidenten truer Demokratene med at nedstengingen er en mulighet for masseoppsigelser og store kutt i offentlige utgifter, særlig i Demokratiske stater. Det Republikanske lederskapet vet ikke hvor de har Trump eller hva hans neste utspill blir, men han kommuniserer tydelig at han ikke frykter politiske konsekvenser av nedstengingen. Det gir styrke til utholdenhet.
Samtidig er det en vågal strategi å legge skylden på Demokratene i en situasjon der Republikanerne både har Presidenten og flertall i begge kamrene i Kongressen.
PR-slaget står om historiens dom blir et av de to følgende scenarioene:
1) Republikanerne nektet å kompromisse og greide ikke å unngå nedstenging selv om de hadde presidenten og kontroll i kongressen
2) Demokratenes mangel på samarbeidsvilje sto i veien for å komme videre i budsjettbehandlingen.
Tusenkroner spørsmålet er hvem som taper mest politisk på en nedstenging. Svaret får vi i mellomvalget i 2026. Da vil velgerne indirekte avgi sin dom over partienes PR-strategi.
