Aftenposten må spare mer

Han varsler dermed ytterligere kostnadsreduksjoner i Aftenposten, men understreker at det ikke først og fremst skyldes streiken. Han mener det er for tidlig å si noe hvordan kostnadsreduksjonene vil slå ut for Aftenposten, men han er oppttat av at kostnadsnivået på lang sikt må reduseres.

– For årets situasjon spiller selvsagt streiken inn, men det som betyr noe på lang sikt er hvilket kostnadsnivå vi legger oss på. Journalistene gikk til streik på et krav som hadde en ramme på rundt sju prosent, mens det endte på rundt fem prosent. Det må vi kunne leve med, men en streik er ikke akkurat med på å gjøre bildet noe bedre, sier Mugaas.

– Når utgiftene øker og inntektene svikter må man gjøre noe, da må man jobbe med verdiskapningen. En streik er bare et spørsmål om verdifordeling, legger han til.

Aftenposten har under hele streiken kommet ut med annonseavis, og har på den måten begrenset de økonomiske tapene. Likevel har avisa tapt mellom 25 og 30 millioner kroner i løpet av de ni dagene streiken har vart.

Mugaas tror imidlertid at ledelsens avgjørelse om å ikke leke journalister vil gjøre det lettere å normalisere arbeidsforholdet i etterkant av streiken, og håper på en viss goodwill både blant journalistene og i markedet.

– Vi har vært opptatt av to ting. Det ene har vært at vi skulle greie å være på plass i markedet, slik vi var før streiken, umiddelbart etter at streiken ble avblåst. Det andre har vært å ivareta det viktige eiendomsmarkedet. Derfor har vi gitt ut annonseavis, sier Mugaas.

Afteposten kommer i dag ut med aftennummer som normalt, mens morgenutgaven er på plass i morgen. Verken abonnenter eller annonsører skal ifølge Mugaas merke at journalistene har streiket.