Åpner for sponset journalistikk

I januar skrev Kampanje om tidligere Aftenposten-journalist Kjetil Østli, som tok sluttpakke og satset pengene på et eget nettsted for featurejournalistikk. Navnet var Harvest – Man and Nature, og tanken var at Østli og de tre andre gründerne, Simen Tvetereid, Anders Aakre og Torbjørn Ekelund, sammen med andre bidragsytere skulle lage et «leirbål» av korte og lange tekster om naturen. Planen var å starte i april, men lanseringen har latt vente på seg. I mellomtiden har Harvest, som det nå heter, publisert kortere tekster på Facebook-siden sin, som nå har rundt 9.000 følgere.

Forrige uke ble nettstedet lansert, og intensjonen er nå ifølge Østli å publisere tekster hver eneste dag, «til vi brekker nakken». Lønnsutbetaling er det nemlig lite av foreløpig. Østli og hans tre partnerne, samt bidragsyterne som produserer stoff for nettstedet, jobber inntil videre gratis.

- Det var godt å komme i gang og å se at folk likte nettstedet så godt. Men lansering er en slags fest. Nå begynner hverdagen, og jeg vet at den blir hard. Vi har gitt oss selv ett år hvor må tenke idealistisk, og holde på selv om det ikke blir noe særlig lønn. Eksterne bidragsytere må vi bare gi beskjed om at det ikke er noen penger å hente, men at vi skal heie på dem vi antar. Målet på sikt er at Harvest skal kunne bestille store saker og prosjekter, både om klima og andre Harvest-relaterte temaer, sier Østli til Kampanje.

Les mer: Satser sluttpakka på nett-feature

- Kan ikke annonsere for alt
«Tid er penger» heter en av de første artiklene Harvest publiserte, og handler om hvorfor vi har så lite tid, når vi ikke jobber mer enn før. I en annen artikkel har Østli intervjuet artisten Odd Nordstoga om vanskene ved å gå fra folkekjær visesanger til en skikkelig og «farlig» kunstner. Her er også populærvitenskapelige artikler om atomer og zoologi, og mer personlige tekster fra Østlis dagbok gjennom «et år da mye gikk galt».

Østli forteller at klimajournalistikk er et satsingsområde for dem, og at de først tenkte at de ville prøve indirekte å få folk til å bli opptatt av klimaet, ved å være bejaende overfor naturen i det de skrev. Dette endret seg imidlertid under valgkampen, da de begynte å skrive mer eksplisitt om klima på facebooksidene.

- Da ble det tydeligere for folk at dette er en av bærebjelkene våre. Drømmen er å få klima og miljø høyere på dagsorden. Vi kan ikke bare drive med naturromantikk, sier Østli.

Hensikten er at alle artikler på Harvest skal være gratis for leserne, og at annonser skal være en av inntektskildene. I skrivende stund prydes nettsiden av én annonse for et speilreflekskamera, og en annen for en bil som kjører gjennom skogen så søla spruter. «CO2-utslipp 154-199», står det nederst i annonsen. Østli sier de ikke har konkludert ennå når det gjelder hvilke annonsører de vil slippe til på siden.

- Det er en diskusjon som vi nettopp har begynt å ta. De annonsørene vi har nå, kom inn rett før lanseringen. Vi har ikke konkludert ennå, men vi skal ha noen retningslinjer. Det er klart at vi ikke kan annonsere for alt mulig, vi må finne en ryddig vei som vi står inne for, sier Østli.

Vil ha sponsing
Området hvor Harvest virkelig må pløye ny mark før de kan høste, er den andre av hovedkildene til finansiering, nemlig sponsing av journalistikk. Harvest åpner for sponsing av prosjekter eller artikkelserier, en markedsaktivitet som i norsk sammenheng ikke er mye brukt – i hvert fall ikke i trykte medier. Det er heller ikke lenge siden TV 2 fikk kritikk for sponset sportsjournalistikk, og i Tekstreklameplakaten heter det at «nyhets-, aktualitets- og barneprogrammer skal ikke sponses».

- Vi har avklart at vi vil åpne for sponsing, og så må vi se på om vi skal være tydeligere på hvem som kan sponse og hvordan det skal gjøres. Å være transparente blir særdeles viktig, utspillene må komme fra oss og det må være uten bindinger, sier Østli, og understreker at det må være slik at de først skriver en artikkel eller en artikkelserie og deretter henvender seg til aktuelle sponsorer.

- Ser du noen fallgruver ved sponsing av journalistikk?

- Ikke hvis vi er transparente og åpne om det, og ikke går på akkord med oss selv. Jeg ville ikke lagd en sak til Harvest fordi en sponsor ba meg gjøre det, sier Østli.

Gjør stas på annonsørene
Harvest-medeier og -skribent Anders Aakre anslår at rundt 30 prosent av inntektene til Harvest vil komme fra annonser, en noe mindre andel fra sponsing. Resten er tenkt hentet inn gjennom aktiviteter som salg av stoff til andre publikasjoner, foredragsvirksomhet og bokutgivelser, hvor nettstedet kan være en distribusjonskanal for det sistnevnte. Aakre, som til daglig er kreativ leder i marketingbyrået Jimmy Royal, tror både de som publiserer og de som annonserer i dag er frustrerte over de klassiske nettannonsene.

- Vår ambisjon er at leserne skal sette pris på annonsene som ligger på Harvest, og at man fra kommersiell side skal ha samme følelse. Annonsørene skal bli gjort litt stas på, og da kan vi kanskje heller ha litt færre annonsører, sier Aakre til Kampanje.

Han forteller at de i første omgang har «flørtet med printannonseformatet» i utformingen av nettannonsene, og at de har tilpasset annonsene selv. Det kommer de til å gjøre en del av i fortsettelsen også.

- Vi vil lage en merkevare som folk setter pris på, og bygge den basert på innhold. Dette er et nytt prosjekt som i hvert fall ikke jeg har vært med på noe i nærheten av. En ny måte å tenke på, som jeg tror kan åpne for noen kommersielle inntekter som kan gi oss den inntjeningen vi trenger, sier Aakre til Kampanje.