Abonnér på Kampanjes nyhetsbrev
Ved à klikke på "Abonner" godtar du vår personvernerklæring
Han understreker at muligheten for å tilby enkelte kilder anonymitet er vesentlig for at pressen skal kunne belyse viktige samfunnspørsmål.
– Sensitivt materiale vi får fra skjulte kilder blir behandlet med stor forsiktighet fra vår side, sier Hålien til BT.
Bergens Tidende skrev i 2002 en rekke artikler om kriminelle forhold rundt dørvaktmiljøet i Bergen. BT-journalistene Trond Nygard-Sture og Gard Steiro fikk via kilder i politiet tilgang på taushetsbelagt informasjon. Saken ble anmeldt til politiets særskilte etterforskningsorgan (SEFO), som bragte saken inn for rettten.
I april 2003 avviste Bergen tingrett SEFOs begjæring om at BT-journalistene skulle avsløre sine kilder i den såkalte dørvaktsaken. Saken ble anket inn for lagmannsrettem, som også avviste kravet. Dermed ble saken braktr inn for Høyesterett, som i dag har avist påtalemyndighetenes krav om at journalistene må oppgi sine kilder på alle punkt.
Også generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund er fornøyd med Høyesteretts avgjørelse, men ikke overrasket.
– Dette var stålende! For pressefolk er dette en gledelig kjennelse. Jeg hadde blitt mer overrasket dersom BT hadde tapt saken sier Kokkvold til bt.no.
Foto: Eirik Brekke, BT.