Ny kosmetikklov med bestemmelser om merking, markedsføring og reklame.
Den 1. januar i år trådte det i kraft en ny kosmetikklov. Folk som driver med markedsføring og reklamekampanjer for kosmetikk, bør merke seg noen av bestemmelsene i den nye loven.
Lovens formål er ifølge § 1 å medvirke til at kosmetikk og kroppspleieprodukter er "helsemessig sikre for menneske og dyr”. Med dette menes for det første at produktene ikke skal være farlig for mennesker eller dyr, men loven skal også sikre forbrukerhensyn generelt, velferd for dyr, etikk, miljø, mattrygghet og kvalitet. Loven skal både beskytte de som bruker produktene på seg selv, de som gjennom sitt yrke er i daglig kontakt med slike produkter (frisører, kosmetologer, hudpleiere og helsepersonell) og dyrene det gjøres testing på.
Med forbrukerhensyn sikter man mye videre enn at produktene bare skal være helsemessig sikre. Loven skal medvirke til at forbrukerne får god mulighet til å velge produkt ut i fra egne behov og preferanser, kvalitet, ærlighet, mangfold, kultur, etikk, religion og miljøtilpasset produksjon. Loven setter med andre ord høye mål for kosmetikkbransjen!
Loven innfører også et direkte forbud mot produkter som ikke er helsemessig sikre.
I markedsføringssammenheng er lovens § 7 særlig viktig. I første ledd fastslås det at:
”Merking og presentasjon av, reklame for og anna marknadsføring av produkt skal vere korrekt, gi mottakaren tilstrekkeleg informasjon og ikkje vere eigna til å villeie.”
Bestemmelsen kan utfylles gjennom forskrift. Slike forskrifter er foreløpig ikke gitt.
Med lovens uttrykk merking menes alle opplysninger på produktet eller i direkte tilknyting til produktet, f.eks emballasjen. Dersom den som selger varen ikke pakker og merker varen selv, må han allikevel sørge for at produktene er merket i samsvar med kravene i kosmetikkloven og andre lover og forskrifter. Merkingen skal ”førebyggje urette førestellingar om opphav, eigenskapar, art, mengd, samansetjing eller andre forhold ved varene som kan vere viktige for forbrukarane, mellom anna forby marknadsføring av bestemte typar kosmetikk som er helsemessig uønskte. Vidare kan det lagast forskrifter om inndeling av produkt i klassar, mellom anna fastsetje dei krava som skal stillast, og dei nemningane og merka som skal brukast for kvar klasse”. På dette punktet går loven lengre enn EUs kosmetikkdirektiv. Forhandlere i Norge kan derfor ikke automatisk legge til grunn at produkter importert fra EU-land som er i overensstemmelse med EU-krav også automatisk oppfyller de norske kravene.
Med presentasjon menes den, eller alle de måter varen blir omsatt på. Det kan være formen, utseende eller emballasjen, hvordan presentasjonen er satt sammen med andre produkter eller hvilke omgivelser varen blir vist frem i.
Med reklame og marknadsføring siktes til alle opplysninger om produktet som kan være gitt avskilt fra selve produktet, og i hvilke som helst medium. Det omfatter også opplysninger på Internett, marknadsføring i aviser og gjennom postordre. Det må imidlertid avgrenses mot reglene som gjelder for grenseoverskridende reklame.
Dersom kravene i § 7 ikke blir fulgt av bransjen, gir bestemmelsens andre ledd mulighet til å fastsette detaljerte krav gjennom forskrifter. Dette for å øke sannsyneligheten for at loven blir fulgt. Særlig hvis myndighetene finner at det generelt gis for dårlige brukerveiledninger på kosmetikkprodukter eller dersom etikettene ikke gir tilstrekkelig opplysninger om produktet og ingrediensene i det, vil det nok raskt komme ytterligere krav. Bransjen bør således sørge for selvjustis og håndhevelse av dagens regler, slik at man unngår ytterligere regulering. Det kan også bli aktuelt gjennom forskrift å innføre krav om at alle produkter som er testet på dyr skal klart og tydelig opplyse om dette. Det samme gjelder om produktet inneholder ikke-formeringsdyktige genmodifiserte organismer.
Loven gir også mulighet for at man gjennom forskrift kan fastsette et forbud mot all reklame som inneholder helsepåstander, og da særlig for det loven kaller legemiddelnære produkter. Myndighetene fastslår i lovens forarbeider at det er viktig at forbrukerne slipper å ta stilling til helsepåstander, når man kjøper produkter til f.eks hud og hår. Det kan også bli aktuelt at man gjennom forskrift strammer inn reglene om at alle påstander brukt i markedsføring av kosmetikk må dokumenteres, spesifisert hvilke konkrete krav som skal settes til dokumentasjonen. Det kan altså bli aktuelt å kreve vitenskapelig dokumentasjon på et helt annet nivå enn det som kreves i dag.
Det er ikke bare produsentene av kosmetikk som må kontrollere og sørge for at lovens krav oppfylles. Også de som selger produktene har nå en slik plikt.
I lovens forarbeider uttrykkes ganske klare synspunkter på reklame, som kanskje bransjen generelt bør merke seg:
”Reklamen formidlar at ein kan oppnå lykke og velvære ved å bruke kosmetiske produkt, og at desse produkta må kjøpast. Vidare seier reklamen at somme merkevarer er finare enn andre. Reklamen er ikkje nødvendigvis samstemt med verdiane som gjeld i samfunnet, men han påverkar verdiane våre og den oppfatninga vi har av oss sjølve.
Sjølv om dei forholda som er omtalte, i hovudsak er ei sak for barne- og familiestyresmaktene, er dei også relevante for helsestyresmaktene fordi dei kan medverke til eit overforbruk av kosmetiske produkt og feilbruk av middel som kan true både den fysiske og psykiske helsa hos grupper av befolkninga. Ettersom tilbodet av produkt aukar, blir det ekstra viktig at dei er framstilte på ein heiderleg måte og er merkte med opplysningar som er korrekte når det gjeld både innhald, bruksområde og reglar for bruken.”
