- Mediebransjen har vært tafatt

Yngve Slettholm, som ledet Mediestøtteutvalget som avga sin innstilling i desember 2010, mener det er synd bransjen ikke har diskutert det han og halve utvalget gikk inn for: omfordelingsalternativet, med en plattformnøytral lavmoms på åtte prosent, og hvor de pengene staten tjener på å heve momsen på papiraviser skulle tilbakeføres til bransjen i form av en ny støtteordning. Alternativet de foreslo har etter hans mening aldri blitt reelt diskutert, på grunn av den prinsipielle motstanden mot moms i mediebransjen.

Derfor skrev han innlegget «Ikke skyt på Hadia Tajik», som står på trykk i dagens Aftenposten. Her er hovedpoenget at det ikke er kulturministerens skyld at det ikke har kommet på plass et nytt pressestøtteregime. Mediebransjen må ta skylda, siden bransjen sto igjen på perrongen da toget gikk, mener Slettholm, som særlig retter skytset mot bransjeorganisasjonen Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og Norsk Journalistlag (NJ).

- Jeg mener bransjen har vært for opphengt i det prinsipielle standpunktet om nullmoms, og ikke har vært villig til å drøfte andre alternativer. Det er synd, nå når det går mot et politisk skifte, at man ikke har kommet på banen og reelt drøftet den omfordelingen som ble foreslått, sier Slettholm til Kampanje.

Fire av de ti medlemmene av Mediestøtteutvalget gikk inn for omfordelingsalternativet, mens fem gikk inn for det såkalte «flermedialitetsalternativet». Dette alternativet, som ble støttet blant annet av NJ-leder Elin Floberghagen,

- Det beste alternativet
Utvalget var splittet i sin innstilling, og Slettholm sier skillelinjene i hovedsak gikk mellom medlemmene med bakgrunn fra pressen og de øvrige medlemmene. Den delen av utvalget som kom fra bransjen kunne i realiteten aldri diskutere omfordelingsalternativet, mener han. Selv var han i tvil om hva han som utvalgsleder skulle gå inn for.

- Jeg lurte på om jeg skulle gå for det alternativet jeg mente var det beste, eller for det som var det mest politisk spiselige. Jeg mener fortsatt at omfordelingsalternativet er det beste og fortjener en reell drøfting, sier Slettholm.

I mediebransjen snakker nå stadig flere om plattformnøytral lavmoms, noe Høyre har flagget at de vil gå inn for hvis partiet kommer i regjering til høsten. Samtidig har Høyre gått inn for å kutte 100 millioner kroner av pressestøtten, og den mulige regjeringspartneren Fremskrittspartiet 180 millioner. Slettholm tror resultatet alt i alt uansett blir dårligere enn omfordelingsalternativet.

- Omfordelingsalternativet innebar å tilbakeføre momsinntektene som oppstod ved innføring av åtte prosent lavmoms til sektoren. Det har ingen i Høyre eller Frp tatt til orde for. Jeg er også bekymret for at de meningsbærende riksavisene kan bli nødt til å legge ned med de kuttene som er varslet i pressestøtten, noe som vil skade meningsmangfoldet i norsk presse, sier Slettholm.

- Mener du mediebransjen kan takke seg selv for at man foreløpig ikke har fått på plass noe godt pressestøtteregime?

- Det er vel egentlig det jeg skriver i innlegget. Jeg synes bransjen har vært for tafatt når det gjelder å se muligheten for nye ordninger og å utnytte den gevinsten en åtteprosents momssats kunne gitt bransjen, sier Slettholm.

- Det kommer et nytt tog
Mediebedriftenes Landsforening (MBL) var blant dem som i mange år sto hardt på fortsatt nullmoms for papiraviser, men organisasjonen endret strategi i fjor vår, noe Slettholm reagerte kraftig på. Siden da har MBL jobbet for plattformnøytral lavmoms for papirmedier og digitale medier. Randi Øgrey, administrerende direktør i MBL, er ikke enig med Slettholm i at toget har gått.

- Vi opplever at det kommer et nytt tog inn på perrongen nå, hvor mediemomsen til de grader er med. Vi kommer til å fortsette å jobbe med å få et gjennomslag på dette punktet, sier Øgrey til Kampanje.

MBL går inn for en plattformnøytral lavmoms på åtte prosent.

- Slettholm mener Mediestøtteutvalgets omfordelingsalternativ ville vært mer gunstig for mediebransjen. Burde alternativet vært diskutert i større grad?

- Vi mener vårt forslag er bedre, og at det samler våre medlemmer. Plattformnøytral mediemoms med forsinket innføring vil gi bransjen totalt sett en bedre løsning, men vi konstaterer at det ikke er flertall for dette i denne regjeringsperioden, sier Øgrey.

Hun håper dette vil bli en realitet hvis vi får en ny regjering fra høsten, og frykter ikke at Høyre og Frp vil kutte drastisk i pressestøtten hvis de inntar regjeringskontorene.

- Jeg ser at de i sine alternative budsjetter har redusert pressestøtten. Men jeg merker meg at Olemic Thommesen er tydelig på at pressestøtten skal moderniseres, og tror mellompartiene KrF og Venstre vil være garantister for at mediemangfoldet bevares, sier Øgrey.

- Nei til all moms
Leder i Norsk Journalistlag (NJ), Thomas Spence, sier NJs holdning fortsatt er at det ikke bør være moms på journalistikk, verken på papir eller digitale plattformer.

- Vi sier nei til all moms på journalistikk, noe som har vært det gjeldende prinsippet siden 60-tallet. Det skal ikke være moms på det frie ord, sier Spence til Kampanje.

Han har dermed ikke gitt opp prinsippet Slettholm mener mediebransjen burde ha lagt fra seg for lenge siden.

- Er det realistisk å oppnå nullmoms på alle plattformer?

- Nei, det ser ut som de to siste kulturministrene har stanget hodet i veggen hos Kulturdepartementet og kanskje også Statsministerens kontor. Vi får håpe valget kan gi bevegelse i spørsmålet, det er tragisk at ingenting skjer mens landskapet endrer seg for hver dag som går, sier Spence.

Han støtter ikke Slettholms forsvar av kulturminister Hadia Tajik.

- Vi er skuffet over at kulturministeren ikke har klart å legge fram et forslag om en framtidsrettet momspolitikk som kunne hjulpet mediene i overgangen fra tradisjonelle til digitale plattformer, sier Spence.