Abonnér på Kampanjes nyhetsbrev
Ved à klikke på "Abonner" godtar du vår personvernerklæring
Tom Andersson ble konstituert som sjefredaktør i Programbladet i juli, og er sammen med prosjektleder Pål Gleditsch og firmaet Andersson&Gleditsch hentet inn for å skape det nye Programbladet.
Magasinet har mot alle odds overlevd i snart 60 år, og har stort sett bare gjennomgått gradvise endringer i takt med medieutviklingen. I 1989 kjøpte dagens eier, Vårt Land, 90,1 prosent av aksjene, og i 1996 overtok det kristne mediehuset de resterende aksjene og utgiverrettighetene fra NRK.
Omleggingen Programbladet nå står overfor innebærer blant annet en total omlegging av bladets design og en helt ny redaksjonell profil, som Andersson mener kommer til å ligge tett opptil den såkalte «infotainment». Resultatet av omleggingen får vi se når julenummeret av Programbladet kommer i handelen i uke 51.
– Det nye Programbladet kommer til å skille seg vesentlig fra det som har vært gjort tidligere. Den redaksjonelle linjen har til nå vært litt sånn blott til lyst, men vi ønsker å gi leserne våre høyere informasjonsverdi. Vi tar utgangspunkt i at Programbladet er et hjelpemiddel og skal fortsatt være opptatt av det som skjer på tv-skjermen, men vi skal også skrive om hvordan og hvorfor det dukker opp på skjermen og hvem som produserer det, sier Andersson.
Mindre ukeblad Han innrømmer at Programbladet har fått merke konkurransen fra ukebladene Se og Hør og Her og Nå, som i lang tid har gått Programbladet i næringa med tv-bilag og tv-guider. Ukebladenes eiere, Aller-gruppen og Hjemmet Mortensen, har for øvrig ved ulike anledninger vært nevnt som aktuelle kjøpere av Programbladet, sistnevnte så sent som i 1996.
– Det er mange bikkjer om beinet i dette markedet, og det har vært et stort poeng å fjerne seg fra de kjendisorienterte ukebladene. Vi skal forsøke å innta et makroperspektiv på tv-markedet, men vi skal ikke bli noe nytt fagblad. Mitt postulat er at ingen ord som ikke hele redaksjonen forstår skal på trykk, sier Andersson.
Det betyr at Programbladet i større grad vil ta for seg tv-trender, maktforhold og økonomiske sider ved bransjen. Slagordet «Best på tv og radio» er allerede byttet ut med «Best på tv», og slagordet får forsterket betydning ved at alt redaksjonelt stoff om kinofilmer og redaksjonell omtale av radiostoff forsvinner.
Stoffet om tv skal i større grad få en analyserende karakter og det nye Programbladet tar i større grad mål av seg til å bli meningsbærende på sitt stoffområde. I tillegg økes utgivelsesfrekvensen fra 13 dobbeltnumre i 2002 til 45 enkeltnumre og sju dobbeltnumre neste år. Layouten blir også helt ny. Logoen som har preget magasinet de siste årene, skiftes ut, og inne i bladet endres de velkjente tablåene. Ifølge Andersson skal det bli lettere å finne fram.
– Vi har laget en helt ny design-manual for bladet, som skal gjøre det lysere og lettere, og vi innfører en del elementer som gjør det mer oversiktlig. Bak alt vi gjør ligger en intensjon om å gjøre stoffet mer tiltrekkende, og jeg ser ingen motsetninger mellom det å bli tyngre stoffmessig og lettere i presentasjonen. Dessuten kommer underholdningselementet også til å bli ivaretatt, sier han.
Fra børs til katedral Programbladets opplag falt i fjor med 4,6 prosent, til et godkjent opplag på 48 049 eksemplarer. I magasinets glansperiode på 90-tallet var opplaget oppe i over 60 000 eksemplarer, men da fikk fast ansatte i NRK og NRK-pensjonister sponset abonnementet.
Et krav om reduksjon i de faste utgiftene på én million kroner i overskuddsbedriften Programbladet tidligere i år førte til at redaksjonen ble slanket med tre stillinger. Andersson mener likevel at redaksjonen har kommet styrket ut av slankekuren. Målet er å holde omsetningen stabil, stabilisere opplaget på dagens nivå, og etter hvert øke opplaget igjen.
– Vi jobber mer målrettet og smidigere med de 12-13 personene som er tilknyttet redaksjonen i dag. Det som er så fint med Programbladet, er at det er en veldrevet bedrift, selv om det har ligget litt brakk når det gjelder redaksjonell utvikling. Vi har hatt pluss på bunnlinjen de siste årene. Jeg tror dessuten den snuoperasjonen vi nå gjennomfører vil snu opplagstrenden, og vi skal stabilisere opplaget på dagens nivå, så får vi se om vi kan øke det etter hvert. Det er en høyst reell målsetting, sier Andersson.
Så er spørsmålet om den konstituerte sjefredaktøren får være med på den varslede opplagsveksten.
– Konsernledelsen er veldig fornøyd med det som har skjedd de siste månedene, og det kan være begynnelsen på et godt vennskap, svarer Andersson lurt.