Og Aftenposten er kanskje den største hodepinen konsernsjefen har. Riktignok er kostnadene under kontroll, men inntektene fortsetter å falle.
Første halvår i år fikk avisen et driftsresultat på 84 millioner kroner mot et driftsresultat på 121 millioner kroner første halvår i fjor.
Annonseinntektene sviktet med hele 13 prosent første halvår i år. I tillegg fikk avisen et netto driftstap på 23 millioner kroner som en følge av journaliststreiken, som bidro til et samlet tap på streiken i konsernet på 43 millioner kroner.
– Tatt tapet på streiken i betraktning leverte Aftenposten et brukbart resultat første halvår. Men stilling ledig-markedet gir grunn til dyp bekymring, og markedet for eiendomsannonser viser en negativ utvikling. Mindre dystre er ikke fremtidsutsiktene i at tendensen stadig går i retning av at flere rubrikkannonser finner veien til internett og svekker avisens inntjeningsgrunnlag ytterligere.
– Nye kostnadsprosjekter i Aftenposten er en konsekvens av den underliggende utviklingen i inntektene. Den er flat. Dersom kostnadsbesparelsene spises opp av inflasjon, vil resultatene stadig bli dårligere og gå mot rødt. Det er en uholdbar situasjon, konstaterte Kjell Aamot under henvisning til at Aftenposten har en kostnadsbase i året på to milliarder kroner.
– Men de nye tiltakene vi setter i verk i Aftenposten vil overhodet ikke berøre regnskapet inneværende år, sa Aamot, som på plussiden anførte at driftskostnadene i Aftenposten er 65 millioner kroner lavere i første halvår i år enn tilsvarende periode i fjor.
