- OL-nei gjør vondt

I dag skrev Kampanje at PR-topper som Hans Geelmuyden og Ole Christian Apeland sabler ned PR- og kommunikasjonsarbeidet til OL-organisasjonen Oslo2022, kommunen og Norges Idrettsforbund. Rivalen First House er lenge blitt koblet tett til den norske OL-organisasjonen og får mye av skylden for at OL-toget sporet av i går kveld, men avviser nå at de har tatt slike oppdrag for Oslo2022.

Les mer: PR-topper slakter OL-kampanjen

- Vi har selv ikke hatt oppdrag for Oslo kommune eller Oslo2022, som har hatt ansvaret for både OL-søknaden og søkerens kommunikasjonsarbeid, sier Høiby til Kampanje.

Les også: First House slår tilbake

- Har ikke benyttet First House
Tidligere McCann-topp Marit Høvik Hartmann tiltrådte som markeds- og kommunikasjonsdirektør i Oslo2022 i juni i år, et halvt år etter at hun forlot stillingen som reklamesjef i McCann. Hun avviser at de har brukt et PR-byrå. Organisasjonen har engasjert digitalbyrået Creuna på kommunikasjonssiden, Kulturmeglerne til å sette opp kulturprogram og workshops og Snøhetta til design og logo.

- Creuna har laget filmene du finner på hjemmesiden vår, de har laget materiell til workshoper vi har holdt, samt en quiz konkurranse for ambassadørene våre. De har bidratt i arbeidsmøter vedr. nasjonal kommunikasjonsstrategi. Mange har spekulert i at vi skal ha benyttet First House på PR siden, dette stemmer ikke, sier Hartmann til Kampanje.

Hun forteller om en tøff dagen derpå, etter at søknaden om et Oslo-OL ble lagt død i går kveld.

- Vi er preget av skuffelse. Når man legger hele hjertet i et arbeid, gjør det vondt når det blir stoppet. Mange mennesker har lagt ned fryktelig mye av seg selv i prosjektet. Det er en takknemlighet for at det er verdier i prosjektet som skal videreføres til Oslo kommune.

- Alle har noe å lære
Hartmann vil ikke synse om hva som har gått galt i prosessen med å få OL til Oslo i 2022.

- Den begrunnelsen som kommer fra Høyres stortingsgruppe, om at dette er en sak som splitter landet vår ti to og at det ikke ble nok engasjement i befolkningen, er bare noe vi må ta inn over oss.

- Hvorfor har man ikke lykkes med det?

- Akkurat i dag føler jeg meg ganske nummen. Det er litt tidlig å komme med den tunge analysen om hva man ikke har lykkes med. Det er mange parter i dette, og jeg tror politikerne også må ta sin del av ansvaret for at det ble nei.

Hun mener det blir for enkelt å skylde på kommunikasjonsarbeidet.

- Jeg er helt sikker på at alle parter, både Oslo2022, idrett og politikk, har noe å lære av dette. Jeg er helt sikker på at også det kommunikasjonsfaglige kunne vært gjort annerledes, men det blir feil av meg å gå inn på en dybdeanalyse på de to og et halvt årene denne prosessen har pågått, også i og med at jeg først kom inn i juni, sier hun.

Jakter på ny jobb
- Hvordan har det vært å jobbe med Oslo2022?

- Det har vært veldig givende og meningsfylt å jobbe med et så stort samfunnsprosjekt som har kombinert masse idrett og byutvikling. Vi har jobbet døgnet rundt. Det gjør man når man brenner for noe.

- Var det et personlig engasjement som gjorde at du begynte i Oslo2022?

- Ja, det var det. Jeg var tilskuer på Lillehammer-OL i 94 og har så gode minner fra det at jeg ønsket å gjenskape de samme mulighetene for en ny generasjon. Jeg var en av de som mener Norge hadde blitt et rikere land av å være vertskap igjen, ikke fattigere. Jeg tror det ville gitt oss muligheten til å løfte i lag og strekke oss lengre enn man kunne gjort uten et OL.

- Hva skjer videre nå?

- Arbeidet med søknaden legges ned. Det praktiske med å pakke ned og avslutte tar noen dager. Så er det noen ting og prosjekter som videreføres til Oslo kommune. Etaten Oslo 2022, som er en midlertidig etat, blir nedlagt.

- Har du lagt planene videre?

- Nei, i dag tillater jeg meg å bare være lei meg og skuffet over gårsdagens nei. Jeg har ikke rukket å begynne å tenke over dette.