- Skal klare å lage en like god avis

Det pågår for tiden massive kutt i alle Schibsteds regionaviser. I løpet av de neste to årene skal kostnadene kuttes med en halv milliard kroner, og både Lars Helle, sjefredaktør i Stavanger Aftenblad, og Trine Eilertsen, sjefredaktør i Bergens Tidende, har uttalt at kuttene vil svekke deres produkt.

- Jeg håper det skal svekke tilbudet vårt i minst mulig grad, men det vil være tøvete å si at ikke en organisasjon vil merke at så mange forsvinner, sier Helle til NRK.no.

- Dette kommer til å merkes på produktet når vi kommer litt ut i løypen, innrømmer sjefredaktør Trine Eilertsen overfor samme nettsted.

Det største kuttet av dem alle er det Aftenposten som må ta - rundt 200 millioner kroner - og det gjøres blant annet gjennom nedlegging av Aften som egen utgave og kraftig nedbemanning på rundt 150 årsverk, en tredjedel av dem journalister. I forrige uke presenterte sjefredaktør Hilde Haugsgerd den nye organisasjonen for sine ansatte. Der ble det ifølge Journalisten kjent at alle ansatte i redaksjonen skal bli digitale og levere til alle kanaler, og at antallet avdelinger reduseres. Debattstoffet skal prioriteres sterkere.

- Gjør sikkert endringer
Men i motsetning til sine kolleger i Bergen og Stavanger, tror ikke Haugsgjerd at kuttene vil svekke avisen.

- Vi skal ta disse nedbemanningene over fire år, og i løpet av disse årene kommer vi sikkert til å gjøre endringer i produktet vårt for å kunne beholde kvaliteten på det vi gjør. Dette skjer i en periode der leser- og brukervaner endrer seg og det mobile nyhetskonsumet øker og folk leser mindre aviser i hverdagene. Vi tror at vi med den nye bemanningen skal klare å lage en like god avis, men tilpasset nye leservaner, sier hun til Kampanje.

- Kan avisen bli bedre?

- Det kan bli en bedre avis på de områdene og i de formene vi prioriterer. Men den kan ikke bli en bedre avis hvis den skal ha nøyaktig det samme omfanget som i dag.

Hun vil ikke svare på hvorfor Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende tilsynelatende ikke får det samme regnskapet til å gå opp.

- Det må de svare på selv. Kanskje gjør de det.

- Hvor mye kan man fortsette å kutte før det slår tilbake på kvaliteten?

- Det kommer jo helt an på hva slags avis vi skal lage, hvor bred den skal være og hvor stor den skal være. Det går ikke an å svare generelt på det spørsmålet.

- Det går en grense
- Synes du norske redaktører har vært for forsiktige med å si ifra til styrer og eiere om at kutt rammer kvaliteten?

- Nei, det synes jeg ikke. For det første er vi enige om at det er helt nødvendig å komme ned på et nytt kostnadsnivå. Jeg kjenner godt til de prognosene som er laget på opplagsutvikling og annonseinntekter, og vet at dette er nødvendig.

- For det andre er det ikke sånn problemstillingen er. La oss ta Bergen og Stavanger. De har fortalt at de legger ned lokalkontorene sine. Det betyr ikke at det blir en dårligere avis for de som ikke er opptatt av hva som skjer i lokalmiljøene der de legger ned kontorer. Det kan bli en minst like god avis for Bergen og Stavanger. Det er det samme for oss. Vi legger ned Aften-nummeret, men det skal bli en enda bedre morgenavis.

- Bryr journalistene seg mer om kvaliteten på det redaksjonelle produktet enn redaktørene?

- Nei, definitivt ikke. Det er klart at det er en grense for hvor lav bemanning vi kan ha for å holde en god kvalitet, men mitt hovedpoeng er at kvaliteten kan være like høy på det vi leverer. Men vi vil kanskje levere noe annet og ikke riktig så bredt i geografi, stoffområde og mengde.