Trues av kutt i pressestøtten

Norske redaktører frykter konsekvensene av Frps mediepolitikk.

Publisert Sist oppdatert

- Uten pressestøtte ville Klassekampen og Dagsavisen forsvinne. Det betyr at vi ikke ville ha noen dagsaviser igjen med ståsted på venstresida, sier ansvarlig redaktør Carsten Bleness i Dagsavisen. Han er blant de norske redaktørene som frykter konsekvensene av Frps mediepolitikk.

Kampanje undersøker hvilke konsekvenser det kan få for mediepolitikken hvis Fremskrittspartiet danner regjering om et år, alene eller sammen med Høyre. Fredag skrev vi at Høyre vil redusere pressestøtten, og at Frp på sikt ønsker å fjerne den helt. I dag snakker vi med redaktører i tre aviser som vil blø kraftig hvis dét skulle bli virkelighet.

Les også: Slik blir den blå mediepolitikken

Les også: Mener NRK overlever et regjeringsskifte

Les også: Vil pressestøtten til livs

- Kroken på døra
- Det ville ikke være mulig i dag å gi ut Dagsavisen hvis en kuttet de 40 millionene vi får i pressestøtte. Det utgjør 25 prosent av inntektsgrunnlaget vårt. Alle de meningsbærende riksavisene sliter med å gå i null, så det ville antakelig bety kroken på døra for de fleste, sier Bleness til Kampanje.

I fjor delte staten ut mer enn 250 millioner kroner i pressestøtte til de meningsbærende riksavisene Dagsavisen, Klassekampen, Nationen og Vårt Land og til landets region- og riksaviser. Pressestøtten ble opprettet i 1969 av Borten-regjeringen, for å opprettholde «en differensiert presse».

Tror ikke pressestøtten forsvinner
Bleness tror imidlertid ikke Frp i regjering ville tørre å gjennomføre sin egen politikk.

- Jeg tror ikke Frp vil fjerne pressestøtten. Uansett om man står til høyre eller venstre i politikken, tror jeg de fleste ser betydningen av at avisene har litt ulik profil. Alle bør se at det er viktig at vi har en pressestøtte som sikrer de valgene leserne gjør, og ikke bare de valgene annonsørene gjør.

- Hva ville konsekvensene være for den offentlige debatten dersom de meningsbærende riksavisene forsvant?

- Det ville bety at vi sto igjen med Aftenposten, VG og Dagbladet, og Dagbladet sliter jo også tungt. Det ville innebære en betydelig innsnevring av den offentlige debatten, og gjøre det vanskelig for store grupper mennesker å komme til orde.

- Har dere lagt noen strategi for hva dere skal gjøre hvis et slikt scenario skulle inntreffe?

- Vi legger hele tiden strategier for å prøve å gjøre oss uavhengige av pressestøtten. Men det er meget vanskelig, sier Bleness.

- Vanskelig å finne alternativer
Også Carl Hamre, administrativ redaktør i Nationen, følger spent med på den politiske utviklingen her til lands. Han forteller at Nationen er spesielt avhengig av pressestøtten på grunn av avisens krevende distribusjon. Nationen skriver mye om distriktene og om landbruk, og har abonnenter i 417 av landets 430 kommuner.

- For en avis som Nationen er pressestøtten helt, helt avgjørende, slår Hamre fast.

- Kan Nationen bestå i sin nåværende form uten pressestøtte?

- Nei, det har jeg vanskelig for å forestille meg. Vi har laget økonomiske modeller med ulike scenarier, utfasing av pressestøtte og lignende, men det er vanskelig å finne gode løsninger. E-papir kan være et alternativ når det blir mer utbredt, men det er litt fram i tid. Nett kan også være et alternativ, men det er i liten grad realistisk i dag. Vi er langt fra en inntjening på nett som muliggjør en satsing på meningsbærende journalistikk. Jeg vil tro det gjelder for de fleste mindre aviser.

I likhet med Bleness i Dagsavisen, tror heller ikke Hamre det vil skje drastiske endringer over natta.

- Jeg vil vanskelig kunne forestille meg at pressestøtten kuttes tvert fra 2010. Men det er sannsynlig hvis Frp er involvert i en eller annen rolle, at de vil trappe ned og utfase pressestøtten. Da blir vi i så fall nødt til å finne en framtidig tilpasning på et nytt driftsnivå.

- Så du tror det vil bli litt tid til omstilling?

- Ja, jeg ser det som en forutsetning. Å kutte tvert ville være å forandre hele Presse-Norge med et pennestrøk, og det tror jeg ikke engang Frp vil gjøre, sier Hamre.

- Men vi vet jo ikke, legger han til.

Husker forrige runde med kutt
I Bergen sitter en mann som har følt konsekvensene av kutt i pressestøtten på kroppen. Ansvarlig redaktør Olav Terje Bergo i Bergensavisen husker godt kuttene til Anne Enger Lahnstein i den første Bondevik-regjeringen.

- Med kuttene i 98-99 gikk sju aviser inn. Vi ble nesten nummer åtte, men ble berget på vei til skifteretten da den lokale investoren Trond Moen kom inn som eier. Da Lahnstein kuttet i pressestøtten trodde hun ikke det skulle få konsekvenser. Det ble en tydelig demonstrasjon av sammenhengen mellom politikk og virkelighet, sier Bergo.

Bergo forteller at BA hadde kontinuerlig framgang fra 1983 til 1998, men at de har vært defensiven siden kuttene i pressestøtten kom. Ikke bare fordi de da fikk mindre i støtte, men også fordi usikkerheten som ble skapt rundt støtteordningen påvirker investorene.

- Vi er ikke bare avhengig av pressestøtten, vi er også avhengige av tilliten til pressestøtten. Risikoen for at det skal kuttes ytterligere i pressestøtten har vært til stede lenge, og det er en utfordring for en investor å begrunne en større investering i avisen når usikkerheten rundt inntjeningsgrunnlaget er så stor. Dette har lenge vært en møllestein rundt halsen på alle avisene som er avhengige av pressestøtten. Det har medvirket til å holde oss i slaveriet, mener Bergo.

Kritiserer de rødgrønne
Tidligere var det gjerne en arbeiderpresseavis og en høyreavis i hver by, og pressestøtten skulle bidra til å holde det slik. I dag er Bergen er en av få norske byer som fortsatt har to aviser. Mange av de såkalte "nummer to-avisene" har gått inn. Bergo mener det er en stor styrke for et lokalsamfunn å ha to aviser.

- I byer hvor de har gått fra to aviser til én avis, sier de at det har vært en negativ erfaring. Nummer én-avisen skrur da gjerne ned de redaksjonelle ressursene, fordi de har mindre konkurranse, sier Bergo.

Bergo mener også dagens regjering bidrar til usikkerhet, ved å love å trappe opp pressestøtten uten å følge opp med handling. Han sier BA har lagt seg opp en kontantbeholdning som gjør at avisen kan overleve i fire år uten pressestøtte, hvis eierne godtar det.

- Gråtoner, ikke helsvart
Nå faller løssalget til de fleste aviser, og det gjelder også for BA. I tillegg blir avisen kraftig utfordret på rubrikkannonser av Finn, og på de fleste områder av Media Norge, som byens nummer én-avis Bergens Tidende har blitt en del av. Samtidig ser det ut som de gode økonomiske tidene kan være over. Det Bergo frykter mest av alt, er kombinasjonen av sviktende markedsinntekter og bortfall av pressestøtten.

- Jeg tror en kan se situasjonen med gråtoner, ikke som helsvart. Men det er en stor utfordring. Jeg tror det er mulig å snakke med Høyre og Frp om dette. I Bergen er i hvert fall mediemangfoldet høyt verdsatt, og et eventuelt kutt i pressestøtten skaper bekymring også hos Høyre og Frp, sier Bergo.

Powered by Labrador CMS