Abonnér på Kampanjes nyhetsbrev
Ved à klikke på "Abonner" godtar du vår personvernerklæring
TEKST: GAUTE B. IVERSEN
I første omgang skal QRP være et prøveprosjekt som skal settes i gang neste år. Å både kjøpe eller selge avisannonser på QRP er ganske uvanlig. I Danmark lanserer man QRP-kjøp av avisannonser ved nyttår, og i skrivende stund er det 17 aviser som er med på avtalen. – I samarbeid med Politiken i Danmark skal vi se om dette er noe for Norge. I Danmark blir dette lansert ved nyttår etter ett års utprøving, sier markedsdirektør i Aftenposten, Jan Karlsen, til Kampanje. Nå skal avisene i gang med en undersøkelse for å måle trafikken på hver enkelt side, de skal undersøke forskjeller mellom ukedagene og hvilke formater og farger som fungerer best. Sammen med demografiske tall, utgjør dette kvalitetsindeksen. – Mens tv måler dette hver dag, er vi usikre på hvor ofte vi må gjøre denne undersøkelsen, sier Karlsen. Bakgrunnen for at avisene prøver ut QRP-salg, er at annonsører og mediebyråer i stadig større grad krever bedre dokumentasjon av annonseeffekten. Dermed nærmer avisene seg et prissystem som er mer sammenlignbart med Internett og tv. – Ved hjelp av programvare vil vi kunne simulere for annonsørene hvordan de kan oppnå den QRP-verdien de ønsker. Vi kan også etterprøve effektene dersom vi ved nye undersøkelser viser at lesermønsteret endrer seg, sier han.
Mer attraktivt medium Harald Eide-Fredriksen, direktør i CIA, er positiv til framstøtet fra de fire avisene. Han mener at systemet vil gjøre at annonsørene i større grad betaler for det de får. – Dersom dette går ut over prøveperioden, vil det gjøre avis til et mer målbart og attraktivt medium. Hvorvidt det blir mer interessant vet jeg ikke, men det gjør i alle fall avisannonsering mer trygt når man får bedre dokumentasjon, sier Eide Fredriksen. Han mener at noe av usikkerheten rundt dagspresse kommer av at mediet er dårligere dokumentert enn Internett og tv. Mens tv gir daglige målinger, helt ned i målinger minutt for minutt og Internett gir nye målinger på timen, er print-medier tradisjonelt blitt målt to ganger i året. – Dagspresse og print har sakket akterut i forhold til elektroniske medier og har vært dårligere dokumentert. Det har vært det store ankepunktet. En god start ville være månedlige målinger, sier han.
En gang i måneden Også Cecilie Faye, viseadministrerende direktør i Mediacom, mener man burde ha oppdaterte tall minst en gang i måneden for at QRP-systemet skal fungere. – Jo mer informasjon vi får om effekten av annonsene, jo bedre er det. Særlig hvis tallene viser det vi ønsker å oppnå, sier Faye. Hun synes QRP i aviser er en interessant tanke og at prosjektet er spennende dersom det blir slik at man betaler for oppmerksomheten. – Annonsørene er opptatt av oppmerksomhet, og dette vil være et skritt i riktig retning for dagsavisene. Det beste ville jo vært om tallene viser at de lever opp til eller overgår forventningene, sier Faye. Man kan spekulere i om avisene kommer til å skyte seg selv i foten, eller om de kommer til å tjene på hyppigere målinger og bedre dokumentasjon. – Vi vet jo at det blant annet er gjort pagetraffic-undersøkelser tidligere, uten at dette er offentliggjort. Det gir grobunn for rykter, sier Eide-Fredriksen til Kampanje.
Mer jobb for byråene Fredrik Fjeldstad, prosjektleder i Carat Inter-Media, sier til Kampanje at man foreløpig vet for lite om QRP-løsningen til storbyavisene til å si for mye om prosjektet. – Jeg har en kollega i Danmark som har jobbet med det danske prosjektet, og han er meget positiv. Dette vil nok bidra til å gjøre dagsavisene mer sexy, men først og fremst gir det oss bedre dokumentasjon i forhold til print, sier Fjeldstad. Han påpeker at man i dag i beste fall jobber med et halvt år gamle tall, og forventer at man i det minste oppdaterer tallene en gang i kvartalet. – Om ikke avisene er tvunget inn i dette, er det ikke så langt unna. Med dette systemet kommer det til å ligne litt på å kjøpe tv, men det blir mye mer jobb. Mens man har tre tv-kanaler, kan det bli vesentlig flere aviser å forholde seg til, og dermed mer arbeid, mener Fjeldstad. n