Fra arkivet

Tidligere informasjonsdirektør snakker ut:

NSB glemte kommunikasjonen

Ove Narvesen er ikke nådig i sin kritikk. Kommunikasjonsansvaret skulle aldri ha vært overlatt til ingeniører og økonomer alene i planfasen av Gardermobanen, sier han.

Tekst: Bjørn Langli

- De var utelukkende opptatt av tekniske og økonomiske problemstillinger, og de så ikke kommunikasjonsutfordringene før langt senere i prosessen, påstår den tidligere informasjonsdirektøren i NSB Gardermobanen.

Han hevder at før NSB startet utbyggingen av Romeriksporten, ble det gitt klare advarsler fra en av grunneierne ved Nordre Puttjern om at jernbanen kunne støte på grunnvannsproblemer. Dette ble vurdert som et anleggsteknisk problem, kommunikasjonsutfordringene ble ikke satt på dagsorden.

Narvesen sa opp sin stilling i NSB Gardermobanen AS før jul, begynte hos Burson-Marsteller, før han endelig bestemte seg for å gå videre til det nystartede kommunikasjonshuset Inferno - der han begynte 1. mars.

- Hvis vi hadde kommet tidligere i gang med å planlegge kommunikasjonen, tror jeg flere av problemene kunne vært unngått, sier Narvesen, som mener at de fleste store prosjekter i dag bærer preg av at kommunikasjonstenkningen settes for sent i gang.

- Etter min oppfatning bør informasjonsplanleggingen komme like tidlig i gang som det anleggstekniske og det økonomiske, sier han.

Godt trente sjefer

Narvesen mener imidlertid at svært mye er gjort på riktig måte av NSB Gardermobanen. Det han først og fremst er kritisk til, er at kommunikasjonen kom i bakgrunnen da prosjektet ble planlagt.

- På slutten opplevde jeg at ledergruppen var bra skolert i å tenke og forholde seg til kommunikasjon, men altfor mye måtte læres underveis, sier han.

Hvis de hadde begynt tidligere i planleggingsfasen, mener den ferske informasjonsrådgiveren at man blant annet kunne ha trent opp hele organisasjonen til å se seg selv som en brikke i kommunikasjonsarbeidet, og i tillegg stått bedre rustet til å forutse mulige risikoelementer.

- Det burde ha foregått en opplæring av de ansatte i forhold til hva som er viktig å kommunisere både internt og eksternt. Det hendte altfor ofte at informasjonsavdelingen ikke ble gjort oppmerksom på viktige hendelser, som i stedet ble oppdaget av gravegrupper fra media, sier Narvesen.

En annen av Narvesens erfaringer er at man bør være varsom med å tenke kommunikasjon bare gjennom media.

- Det er den direkte kommunikasjonen med de som er berørte som er viktigst, sier han.

Den tidligere informasjonsdirektøren innrømmer at de ikke var gode nok på dette på Hellerud og i Østmarka i den tidlige fasen. Følgelig ble kommunikasjonen i for sterk grad overlatt til lokale interessegrupper.

- Det er alltid lett å være etterpåklok sier administrerende direktør i NSB Gardermobanen, Berit Kjøll til Kampanje, men hun deler likevel mye av Narvesens kritikk.

- Dette er et godt eksempel på at man burde ha kommet i gang med kommunikasjonsplanleggingen på et langt tidligere tidspunkt, sier hun.

Ove Narvesen mener at de fleste store utbyggingsprosjekter i dag preges av at kommunikasjonstenkningen kommer for sent i gang.

- Det gjelder også prosjekter som Rikshospitalet og RIT 2000, påstår han.

Kritisk: Tidligere informasjonsdirektør Ove Narvesen i NSB Gardermobanen tar bladet fra munnen - og er ikke nådig mot NSB.