Kjøtt og blod i Kampanje
Em gang i året avlegger Tord Langmoen den norske kjøttbransjen en bloddryppende visitt. Fjorårets artikkel hadde tittelen "De lange knivers natt" (nr. 3/97). I år (nr. 2/98) er mottoet at "Kjøttbransjen må blø mer".
Langmoen bruker kjøttbransjen som et typisk eksempel på en næring som bruker lang tid på omstilling. Langmoens yrkesmessige fortid tilsier at han burde ha god innsikt i nettopp kjøttbransjen. Det synes imidlertid som om omstillingen går så fort at Langmoen ikke lenger henger med i svingene.
Langmoen har et poeng i at norske kjøttbedrifter generelt har dårlige resultater. Dette er først og fremst et resultat av sterk og økende konkurranse. Det betyr imidlertid ikke at det ikke skjer endringer. I løpet av det siste halvannet året har det skjedd mye i norsk kjøttbransje. Norsk Kjøttindustri AS har vokst fra "ingenting" til en landsdekkende aktør. Skjeggerød er blitt en heleid datterbedrift i Fatland-gruppen. Spekebua AS har gjennom oppkjøp gått fra å være en spesialisert skjærebedrift til å bli en fullintegrert virksomhet. Noen bedrifter har videre valgt å knytte seg opp til Kjøttsamvirket. Det gjenstår dermed bare en håndfull av de større bedriftene som ennå ikke har funnet sin plass i en fullintegrert virksomhet.
Også i Kjøttsamvirket har det skjedd og skjer det endringer. Fusjonen mellom Vestfold-Buskerud Slakteri og Andelsslakteriet i Telemark var et riktig og viktig tiltak, men andre grep er av langt større betydning.
Fra og med 23. februar i år innførte vi en helt ny styringsmodell for råvareomsetningen internt i Kjøttsamvirket og i forhold til eksterne kunder. Norsk KjøttRåvare vil sikre alle Gilde-bedriftene lik råvaretilgang, markedsadgang og avsetningsmuligheter for sine råvarer, samtidig som kundene sikres stabile råvaretilførsler og profesjonell betjening. Den nye modellen er framtidsrettet og har et stort potensiale for økt konkurransekraft.
For foredlede varer er det også tatt betydelig skritt for å øke konkurransekraften og salget av Gilde/Goman-varer, gjennom en bedre utnyttelse av Kjøttsamvirkets samlede investeringer i teknologi, kompetanse og anlegg. Det er igangsatt et omfattende prosjekt som bygger på en erkjennelse av at det norske markedet for foredlede varer er et felles marked for Gilde-bedriftene. Dette betinger utvidede fellesskapsløsninger også på dette området.
Begge disse to sistnevnte grepene er drevet fram av ansatte ledere. Jeg kjenner meg derfor ikke igjen i påstanden om at de ansatte lederne bremser og er livredde for endringer. I Kjøttsamvirket er vi imidlertid opptatt av å gjennomføre store endringer på en måte som sikrer eierskap og innsatsvilje for de valgte løsningene. Dette tar noe mer tid, men sikrer samtidig langt bedre resultater.
Vi gjennomfører i tillegg en eierstyrt organisasjonsprosess, der konklusjonene skal trekkes på årsmøtet i 1999 om framtidig organisering av Kjøttsamvirket. Eventuelle endringer skal gjennomføres fra år 2000.
Jeg oppfatter den norske kjøttbransjen som langt mer viril og omstillingsvillig enn Langmoen gir uttrykk for. Noen skrubbsår og litt blod må vi nok regne med, men neppe i den form og det omfang Langmoen signaliserer. Jeg tror at både forbrukerne, handelen og bøndene er opptatt av et fortsatt mangfold i kjøttbedrifter og kjøttprodukter.
Svein E. Skorstad, administrerende direktør i Norsk Kjøtt/Gilde Norge
