NRK og P4 er allerede i gang med å planlegge et nett for ny riksdekkende digital radio. 4. Januar 1999 vil vi også få se hvem som blir den siste kommersielle aktør med på lasset. Radio 1 er interessert i den siste 1/6 del av den digitale sendekanalen. Spørsmålet er om de greier å overbevise radiolytterne om å kjøpe nye digitale radiomottakere. Dette er en forutsetning for at digital radio, eller DAB, skal lykkes med å skape seg et marked.
TEKST: Geir Bergersen
Foto: P4 og Bosch / Blaupunkt.!
Det er en riksdekkende digital frekvensblokk som vil inneholde 6 kanaler som blir etablert i 1999. 4 av kanalene skal NRK disponere, en kanal disponeres av P4 og den siste kanalen lyses nå ut til en annen kommersiell aktør. Dette kan bli Radio 1 sin mulighet til å bli en nasjonal konkurrent til P4. Adm.direktør Pål Thore Krosby i Radio 1 Norge bekrefter at Aller-konsernet vil søke om å få tildelt denne konsesjonen. Men dette kan bli et dyrt plaster på såret for Radio 1, hvis de blir tildelt konsesjon. Spørsmålet er om digital radio vil være noe særlig lukrativt de første årene for en konsesjonær. I dag finnes det knapt noen radiolyttere som har investert i digitale radiomottaker, og antallet vil neppe øke med så mange tusen digitale radioer de første årene. Pål Thore Krosby i Radio 1 er opptatt av å understreke at dette er en unik mulighet til å skape en konkurrent til P4 sitt monopol på radioreklamemarkedet. - Vi har tro på at å investere i en riksdekkende kanal på sikt vil gi annonsørene et spennende reklamealternativ, sier Krosby. Problemet for P4, Radio 1 og andre potensielle konsensjonssøkere er å skape et lyttergrunnlag for digital radio. P4 sin tekniske sjef Hans Petter Danielsen innrømmer at man kan komme til å sende digital radio til et meget magert radiopublikum de første årene. Men sammen med NRK satser P4 på at en gradvis utbygging av sendenettet vil skape et stadig større lyttergrunnlag. I første omgang satser man på å dekke hovedfartsårene fra Oslo til Trondheim, for så å ta for seg nye veistrekninger.
Bilindustrien som alliansepartner
Håpet er at billeverandørene og radioforhandlerne skal skape et markedspress for nye digitale radiomottakere.
Dette skal sammen med bedre dekning skape en utskiftning av gamle analoge radioer til fordel for nye digitale radioer. For å lykkes med å skape et marked for digital radio, trenger radio Norge slik drahjelp fra teknikk-leverandørene. Det unike med DAB er at du får en perfekt stereokvalitet uansett hvor du befinner deg.
- Vår utbygningsfilosofi er at vi skal skape full dekning i de områdene vi går inn i, vi kan ikke som mobiltelefonoperatørene satse på at folk er fornøyd med dekning rundt neste sving, skal du skape digital radiodekning må folk kunne få et best mulig signal hele veien sier teknisk sjef Hans Petter Danielsen i P4.
På nyåret kommer de første radiomottakerne på markedet og radiobransjen håper at utviklingen skal gå like fort som overgang til CD og mobiltelefon. - Det ville være merkelig om ikke også radio skulle ta i bruk digitale sendinger i en tid der vi tar i bruk digital teknikk på stadig flere felter sier Danielsen hos P4. Danielsen tror at DAB på sikt vil føre til en fornyelse for radio. - Min framtidige DAB mottaker er min nye lille mobiltelefon, der jeg kan koble til øreplugger og høre radio med perfekt kvalitet uansett hvor jeg er, sier Danielsen.
Radio 1 med kvinneradio
I konsesjonsutlysningen for DAB er det en forutsetning at den siste 1/6 del av DAB frekvensen deles ut til en konsesjonær som kan komme med et supplement til det radiotilbudet vi har i dag. Rådgiver Dag Løvdal hos Statens Medieforvaltning påpeker at det er kombinasjon av supplerende tilbud, seriøsitet og kommersielt produkt som kan gi grunnlag for finansiering som vil være avgjørende når de skal rådgi departementet om hvem som skal få konsesjonen. Radio 1 og Aller-konsernet sikter seg inn på å innfri dette når de nå snekrer sammen en konsesjonssøknad. I sin konsesjonssøknad vil de presentere muligheten for å gi Norge en ny riksdekkende kvinneradio. - Ser du på P4 og Radio 1 Storbyradioen sin lytteroppslutning ser du at det er blant kvinnene vi kan vinne lyttere. Vi vet at lytteroppslutning har mye med musikkformatering å gjøre. Vi tar derfor sikte på å skreddersy en kanal som skal virke attraktiv for kvinner gjennom musikkvalg og programtilbud sier Pål Thore Krosby hos Radio 1. Krosby påpeker at radiomarkedet har en overvekt av mannlige lyttere. - Gjennom å rendyrke kvinneprofilen kan vi skape grunnlag for et bredt lyttergrunnlag blant kvinner i alderen fra 20 år og oppover sier Krosby.
Interaktivt reklamemedie
Digital overførsel av radiosignaler gir en mye større fleksibilitet for radioen som medie. Den digitale frekvensblokken som bygges ut deles opp i seks kanaler, men avhengig av hvilken kvalitet man ønsker å ha på sendingene kan man også splitte kanalene i flere enheter. Enkel tale bruker mindre av den digitale sendekapasiteten enn klassisk musikk i stereo. Variasjonen i digital sendekapasitet gjør at det også vil være kapasitet til overs som kan brukes til å gjøre radioen til et interaktivt medium. Radioleverandørene jobber med å utvikle radiomodeller som kan motta forskjellige former for tekstmeldinger og grafikk. Teknisk sjef i P4 Hans Petter Danielsen forteller at de tenker seg muligheter for at man kan bruke disse tekstmeldingene til å skape interaktivitet for lytterne.
- Hvis du hører en reklame for et produkt skal du også ha mulighet til å få opp et telefonnummer for bestilling, på et lite tekstpanel på radioen. På sikt ser også P4 for seg at DAB-radioene er utstyrt med en liten monitor der du kan søke deg igjennom diverse interaktive tjenester. Morgendagens digitale radio vil altså være utstyrt med en avansert teksttjeneste som kan gi unike muligheter for å bruke radioen som medium for direkte salg. Det digitale sendesystemet er også bygd opp på en slik måte at mottakerne melder fra til de digitale senderne om sin posisjon. Dette gjør at man ved hjelp av en PC kan styre informasjon til publikum i et distrikt. - Vi tenker oss en mulighet for at et kjøpesenter i et distrikt kan kjøpe lokale kampanjer, som kan kobles opp i mot lyttere i definerte områder sier Danielsen.
Bildetekst(Montasje bilder P4 med bildet digital radio): Vil gleden over å høre P4 i perfekt stereo gjøre at tusenvis av lyttere investerer i en ny digital radiomottaker ?
-EVT. EGEN NOTIS I OPPSLAG.
Krav til konsesjonær
Konsesjonen som Statens Medieforvaltning nå lyser ut synes mer liberal enn hva man har vært vant til fra den kanten frem til nå. Rådgiver Dag Løvdal hos Statens Medieforvaltning sier at EØS-reglene gjør at de ikke kan legge noen begrensninger når det gjelder utenlandsk eierskap. I prinsippet er det derfor ikke noe i veien for at en utenlandsk medieaktør kan sikre seg den nye private konsesjonen. I søknadsgrunnlaget blir det satt fram ønsker om opplysninger omkring hvordan en ny kanal skal ivareta program med nynorsk tale, barne og ungdomsprogram, og livsynsprogram . Alle kjente ingredienser i den såkalte allmennkringkaster diskusjonen. Dag Løvdal er likevel raskt ute med å understreke at det er spleiselag med P4 og NRK man skal i gang med som ny konsesjonær. - Evnen til å kunne gi et alternativ til dagens radiotilbud, kombinert med kapitaltilgang og mulighet for fortjeneste, vil være avgjørende momenter for hvem som vil bli tildelt konsesjon, sier Løvdal.
