Lagspilleren
Navn: Harald Tyrdal
Stilling: Konsernsjef
Bedrift: Narvesen
Konsernsjefen i Narvesen, Harald Tyrdal (51), utviklet tidlig sans for tempo. Han hadde sine første åtte år under Sjømannsskolen på Ekeberg, høyt over hovedstaden. Det gikk fykende fort på kjelke ned Kongsveien til fjorden. Eller han spurtet ned for å bade. Så flyttet foreldrene og de tre sønnene til Hovin, som lå på landet den gangen.
Tyrdals far drev verksted og produserte blant annet feiebrett. Harald malte dem og kvittet seg samtidig med enhver tanke om å overta verkstedet og bli sjef. Fra sitt hovedkvarter i Bertrand Narvesens vei ser han nå rett ned i kuvøsen for sitt vinnertalent. Narvesen-huset har byens beste utsikt 360 grader som kan tine det mest frosne hjerte i tøffe forhandlinger om kjøp av nye bedrifter.
Tyrdal gjorde tidlig skolen om til lekearena. Det ble han straffet for. Blant annet med 14 dagers utvisning for å spille poker på toalettet istedenfor å ha gymnastikk. Han ble vinner på de fleste fysiske områdene. Med tilsvarende tapte poeng til engelskartium og måtte selv finansiere studentfagkurs, senere supplert med blant annet kveldsstudier på BI.
Starten på konkurranseidrett var fotball og ishockey, men i realskolen ble han definert som håndballtalent og utviklet til stjernespiller. De neste årene ble det ikke plass til særlig annet i livet hans, bortsett fra hustru Beth som heldigvis selv spilte håndball. Han gjorde 120 landskamper og deltok på OL-laget i MØnchen 1972 og har vonde minner om terrorangrepet like ved der det norske laget bodde.
Han har fellestrekk med lagkameraten Trygve Hegnar, både på banen og i næringslivet. Tyrdal, denne eneren i håndball, har en utrolig evne til å komme lynkjapt ut av hvilestilling til voldsom mobilitet og tilbake igjen. Overførbart til toppledelse - fra en rolig vurderingsfase til taktiske viktige trekk. Som for eksempel kjøp av Peppe's Pizza der avtaler ble inngått i dypeste hemmelighet. Inntil resultatet kunne gjøres kjent og alle var enige. Og som det siste hittil: Kjøp av Small Shops Holding AS (7-Eleven-kjeden i Skandinavia) og den svenske kioskkjeden Pressbyrån.
Dessuten har Tyrdal fått plassert sitt første utsalgssted utenfor Norden: I Latvias hovedstad Riga sammen med Hakon Gruppen og Varner. Han har blikket mot en antatt omsetning et par år fram på ti milliarder kroner. Nå er det er ikke lenger mange som husker Narvesen for svett gouda på gammelt brød mellom Oslo og Bergen.
I hans modne år ligger fremdeles et sterkt vinnerbehov. Bli med og være ener. Han deltok i det første håndballmesterskapet for veteraner, fikk det ikke til å passe inn i programmet de neste par årene, men kom skrekkelig tilbake i fjor - og skrekkelig ut av det. Han fikk slått inn noen ribben, det var umulig ikke å spille hardt, som på landslaget. Tyrdal er så ekstremt vinnerorientert at han ikke klarer å slippe en skiløper foran seg i sporet under en alminnelig tur med kona.
Tyrdal misunner Bill Clinton, men bare på dette ene området: Hvorledes kontrollerer presidenten sin hjerne og sinnets kraft under ekstreme påkjenninger, uten å vise tegn på mental slitasje?
Harald Tyrdal begynte sitt yrkesaktive liv i A/S Norske OK på markedssiden, deretter åtte år i Olrich, de siste av dem som salgsdisponent. I 1982 til Narvesen som markedsføringssjef - divisjon Servering, så vidt for sent til å oppleve nylig avgåtte president Jimmy Carter som gjest mellom Bergen og Oslo i en hel spisevogn som politiet ryddet for alle andre passasjerer. Forfremmet til direktør divisjon TogService, leder av divisjon Servering, leder av divisjon Detaljhandel og 1. desember 1989 konsernsjef.
Med hardjobbing som livsstil, basert på flat organisasjon med 8000 ansatte. Bevisst parallellen mellom bedriftslederen og lagspilleren: Du er ikke bedre enn fjorårets resultater. Feil nummer én i en bedrift er for dårlige tilbakemeldinger. Oppfatninger blir pakket inn i bomull for ikke å såre mer enn høyst nødvendig. Tyrdal er tydelig for sine medarbeidere, de vet hvor de står og stimuleres av sjefen som kjenner lagspillets dynamikk. Han er den samme fra tackling til tackling. Årets leder 1994, kåret av Økonomisk Rapport. Ved den anledningen uttalte han at han ikke gadd å bruke energi på å spare skatt.
Tyrdal får abstinensproblemer når han ikke har tid til å jogge. Helst to-tre ganger i uken, en time med venn som pådriver. Det er som å være alene, være kreativ, sette alternative løsninger opp mot hverandre, snuse inn impulser. Narvesen vokser videre gjennom konsernsjefens svette. To voksne, hjemmeboende døtre jager med foreldrene innover til Ål-hytta i Hallingdal. Påskeoppholdet krever snøscooter noen kilometer inn uten brøytet løype eller vei.
I minutter med private tanker - det finns noen slike øyeblikk - minnes han sine to gale valg. Han fikk tilbud i 1974 om proffkontrakt i Spania etter datidens svært gode betingelser: Opphold og studiefinansiering. Han takket nei. Og handelshøyskole, som han valgte bort til fordel for et par års tidligere start på sitt yrkesaktive liv.
Hustru Beth i fire dagers jobb har tatt over det meste hjemme. Det siste hun tok over, var skjortestrykingen. Harald er kanskje den eneste bedriftslederen som uten snev av dårlig samvittighet forteller at ansvaret for bedriften ikke kan kombineres med oppgaver hjemme. Litt i kontrast til konsernets likestillingsavtale der det er slått fast at oppgavene skal utformes slik at de tar hensyn til ansattes nødvendige bidrag i familiesituasjonen og ikke bare arbeidssituasjonen. Han erfarer to typer kvinnelige ledere. De som er ledere på mannens premisser og de som er ledere på sine egne, det vil si kvinnens, premisser.
Han grunner på dette mens han griller, og konstaterer at et matkurs kunne være spennende som frisk utfordring til kreativitet. Og lar det være med tanken. Derimot har Beth nådd fram med tanken om at den skjønnlitterære boken kan vaksinere mannen fra kulturell forflatning. Harald leser faktisk mer enn før av litteratur han ikke er nødt til å lese. Sigrid Undset lærer ham å uttrykke seg mer elegant også i business. Det slår ham nok at han sitter litt oftere enn før i godstolen med boken eller øret åpent for musikk. Mest klassisk. En gang ville han inn i skolemusikken, men prøven gikk dårlig - han ble henvist til sangkoret, som ikke interesserte ham. Trommer, derimot.
Harald Tyrdal har et avslappet forhold til livet. Det skal mye til før han mister godglimtet i øyet, men han er ikke kjent for å dra gode historier i lystig lag. Han har ikke lagringsplass for slikt. Derimot husker han litt fra sine ungdomsår på skøyter. Under åpningen av Narvesens isbane på Karl Johan i forbindelse med bedriftens hundreårsjubileum lot han seg slå på siste langside av tidligere verdensmester Per Ivar Moe.
