Gir polet godkjent på krisehåndtering

Det er viktig for bedrifter å fokusere på sitt omdømme hele tiden, og ikke bare under en krise, mener administrerende direktør Ole Christian Apeland i Apeland Informasjon. Selskapet jobber daglig med omdømmeutvikling og krisehåndtering.

– Effekten av en krise er avhengig av hvilket omdømme du har fra før. Det er som med helsen, hvis den er god tåler man godt en influensa. Årsaken til at for eksempel Statoil kom seg godt gjennom sin korrupsjonsskandale, er den solide plasseringen de hadde fra før. Uten sammenligning forøvrig, gikk det dårligere med pr-byrået Madland og Wara etter en skandale, sier Apeland.

Håndteringen av en krise eller skandale kan bli utslagsgivende for om omdømmet til selskapet blir styrket eller svekket, forteller han. – Jeg tror for eksempel ikke at Vinmonoplet har blitt svekket av dette, fordi de relativt fort håndterte saken bra, i hvert fall så langt. For vinimportøren Ekjord som ikke har ikke noen etablert posisjon i norsk bevissthet, derimot, har nok saken vært mer negativ, sier han, og nevner rederiet Jebsen og Rocknes-saken som eksempel på hvordan en bedrift faktisk kan komme styrket ut av en krise fordi håndteringen var god.

Han er mer usikker på om dagligvarebransjen vil bli skadelidende etter den siste tids fokus på blant annet smøring og ulovlige bonusordninger.

Nordmenns oppfatning av hvilket omdømme vi har i utlandet, er lite realistisk, tror førsteamanuensis Peggy Simcic Brønn ved BI.

– Nordmenn tror at Norge har et godt image, men det er ikke alltid realiteten. De fleste ser på nordmenn som ærlige, åpne og uformelle i et trygt samfunn. Men vi kan nok føle oss så trygge at vi slipper unna med det meste, sier Brønn og viser til en undersøkelse i regi av World Economic Forum som viste at mer enn halvparten av alle nordmenn mener næringslivsledere oppfører seg uetisk.

– Undersøkelsen om norske bedrifters omdømme i utlandet i fjor høst viste at man utenfor landets grenser har liten tillit til norske bedrifter. Et av elementene som spiller inn er at norske bedriftsledere ofte legger skyld på andre, sier Brønn. Hun forteller at også andre medier har påpekt at Norge ikke er transparent nok.

– Norge er et lite land, hvor alle kjenner hverandre. Man bør kanskje omdefinere etikk slik at selv om man er bestevenner privat, må «business være business», sier hun.

Om et selskap eller en bransje blir rammet av korrupsjonsskandaler som de man har vært vitne til den siste tiden, er hun ikke i tvil om at dette kan få negative konsekvenser.

– Det er veldig negativt for en bedrift å være involvert i en slik sak. Når en bedrift gjør et løfte om produkter eller tjenester, stoler man på at dette blir holdt. Hvis en bedrift skuffer meg på et område, lurer jeg selvsagt hva de vil levere til meg på et annet område, sier Brønn.