Søndag 28. juni skrev jeg en kommentar med noen betraktninger rundt Facebook og starten på det som nå har blitt en større boikott fra mange annonsører. Det startet i USA, men har spredt seg til mange andre land. Også Norge. I løpet av de dagene som har gått siden dette startet, har også min tro på hva som vil skje, og ikke minst hvor stor utbredelse dette vil få, variert fra dag til dag. Det gjør det fortsatt.

Norske og internasjonale annonsører har vært kritisk til Facebook også tidligere. Man vet at de har svin på skogen som de burde ryddet opp i. Men tidligere har disse sakene «gått over». Og går det fort over, kan man jo fortsette som før? Denne gangen ser det ut til å være en helt annen styrke bak aksjonen. Er vi endelig der hvor Facebook er nødt til å rydde opp for sikre nødvendig troverdighet i aksjemarkedet og hos annonsørene?

Mange annonsører er avhengig å være på Facebook. Lik det eller ikke, men Facebook er effektivt for mange. Plattformen er en del av det maskineriet som til enhver tid må være i gang rundt mange virksomheter. Dette til tross for mengder av problemer og overtramp. Skal du ut bredt må man bruke Facebook. Konsekvensene av å trekke seg kan rett og slett medføre negative effekter på egen forretning. Simply put, it´s hard to quit!

Som annonsør står man overfor en viktig og prinsipiell avveining; På den ene siden å markere tydelig at man er uenig med Facebook sin praksis rundt hatefulle ytringer og skadelig innhold. Det ser det ut som stadig flere gjør. Men det er jo unektelig et stort paradoks at man skal være nødt til å vurdere en viktig samarbeidspartner som Facebook på denne måten. Det er jo normalt en grunnforutsetning for å være i business at man oppfører seg ordentlig og gjør det som skal til når man opplever så unison kritikk som det selskapet gjør.

De fleste annonsører er samfunnsbevisste og ansvarlige, men hvor går egentlig grensen for hva det er naturlig å måtte engasjere seg i? Stadig flere virksomheter finner det nå, ut fra eget verdisett, vanskelig å være på Facebook. Nettopp denne avveiningen er usedvanlig krevende. Og den skulle selvsagt heller ikke være nødvendig å ta.

Facebook og for så vidt også andre nettverk har altfor lenge dekket seg bak at de er teknologiselskap og følgelig ikke kan ta ansvar for innhold og ytringer. Men Facebook har som andre medier både innhold, meninger og annonser. Det er mange som nå mener at Facebook ikke tar det ansvaret en så sterk posisjon som det selskapet har medfører. «With great power comes great responsibility» er en læresetning som burde hatt større oppmerksomhet både i denne, og helt sikkert også i andre situasjoner.

En sak som belyses lite i denne prosessen er forholdstallet mellom de store symboltunge annonsørene og det totale antallet av annonsører. De 100 største annonsørene står for seks prosent av Facebooks annonseinntekter. Disse inntektene utgjorde 70 milliarder USD i 2019. Vi snakker altså rundt 650 milliarder norske kroner. Facebook er primært en selvbetjeningsmodell som er rettet mot de store mengdene av mange små og litt større annonsører over hele verden. Dette skal være omtrent åtte millioner kunder. 

Boikottaksjonen startet offisielt i juli. Ser vi på topp 100 annonsører på Facebook 1. juli i 2020 mot 1. juli 2019 var nedgangen 18,3%. (Facebook-tall uten Instagram. Tall fra USA, kilde Pathmatics)

En boikott vil selvsagt merkes på annonseinntektene. Men en varig nedgang på aksjeverdien som følge av erodering av tillit, er nok en større trussel for selskapet. Facebook er i dag en klar nummer to i det internasjonale reklamemarkedet, etter Google. De to gigantene står for mer enn 60 prosent av det digitale globale annonsemarkedet. Jo mer annonsering som migrerer digitalt, jo sterkere blir de to aktørene. I fjor gikk 90 prosent av all digital vekst til disse to. Dette er nok et tankekors i denne debatten og viser viktigheten av å løse de utfordringene vi står foran.

Med en så total dominans i et marked er det enda viktigere at dominerende aktører i bransjen opptrer ansvarlig og gir oss som annonsører sikre og troverdige omgivelser for vår markedsføring.

Vi er ikke der i dag. Vi er faktisk langt unna!

Denne kommentaren ble først publisert på Anfos egne nettsider og blogg.