Nye markedsføringsreglene skaper frykt i idretten

De nye markedsføringsreglene av usunne produkter har skapt stor frykt for tapte inntekter i idretten. Torsdag møttes partene Idrettsforbundet og  omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) sammen med Norges Fotballforbund og Sponsor- og eventforeningen.

- Det var et konstruktivt møte. Vi opplever at helsemyndighetene viste en reell vilje til å klargjøre det nye regelverket, at dette arbeidet vil igangsettes raskt, og at partene nå blir invitert til å gi konkrete innspill til regelverket, sier idrettspresident Zaineb Al-Samarai i en pressemelding.

Hun opplyser samtidig at det blir nye møter mellom partene «i nær framtid».

Ny forskrift

I april vedtok regjeringen en ny forskrift som forbyr markedsføring av usunn mat og drikke som er særlig rettet mot barn. Forskriften baserer seg på bransjens egen selvregulering, og det er blant annet et unntak for å bruke logo og varemerker i forbindelse med sponsing.

Flere har reagert og frykter frafall av sponsorer i idretten.

– Forventningene fra våre sponsorer er vesentlig annerledes nå enn de var for noen år siden og favner bredere enn tradisjonell logoeksponering, sier Al-Samarai.

– Tilgang til rabatterte eller gratis produkter ligger gjerne som et sentralt vilkår i en sponsoravtale. Dette bidrar til at idrettslag kan skaffe egne inntekter gjennom å videreselge produkter i kiosker eller dele ut produkter til frivillige og deltakere, forteller hun.

– For oss var det derfor viktig å belyse noen uklarheter i forskriften og veilederen som har skapt denne usikkerheten, sier idrettspresidenten.

Frivillighet

Al-Samarai etterlyste blant annet en presisering hvor det tydelig kommer fram at unntaket for idrett og ideelle formål har et videre anvendelsesområde enn dagens tolkning av forskrift og veileder tilsier.

– Unntaket må sikre at all organisert idrett basert på frivillighet omfattes. Forskriften bør heller ikke stille krav til at idrettsorganisasjonene ikke skal kunne tilby varer eller tjenester, eller oppstille andre begrensninger som avgrenser idrettens mulighet til å etablere hensiktsmessige organisasjonsmodeller.