NORKSE STRØMMETRENDER 2026:
Strømmemarkedet i Norge fortsetter å slå rekorder. Prisene stiger – antall abonnementer øker. Fire av fem norske husholdninger har (minst) én strømmetjeneste – høyest i Norden og et nytt rekordnivå.
Hvor mye mer vekst gjenstår – og hva skjer når markedet nærmer seg metningspunktet? Klassiske spørsmål når markeder modnes, slik det norske strømmemarkedet nå viser tydelige tegn til.
I løpet av høsten passerte antallet betalte strømmeabonnementer i Norge seks millioner, en økning på ti prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Veksten har vært drevet av både lokale og internasjonale aktører, samt nye abonnementsmodeller som HVOD.
Resultatet er et rekordmarked som på overflaten fortsatt kan fremstå som umettet – men der videre vekst i økende grad bygger på høyere intensitet per husholdning snarere enn nye kunder.
Samtidig blir kostnadsbildet stadig tydeligere for husholdningene. Norske husholdninger bruker nå nær 700 kroner i måneden på video, mens de samlede medieutgiftene nærmer seg 1 200 kroner per husholdning per måned.
Betalingsviljen er fortsatt sterk – men rommet for ytterligere økninger blir mindre når stadig flere aktører konkurrerer om husholdningenes mediebudsjett.
Når rundt 80 prosent av husholdningene allerede betaler for en eller annen form for strømmetjeneste, er det rett og slett færre igjen å rekruttere.
Strømming har nådd samme penetrasjon som tradisjonell betalings-TV.
For markedet betyr dette at videre vekst i stadig større grad må komme fra allerede betalende husholdninger – gjennom flere abonnementer, høyere priser, tilleggstjenester og pakkeløsninger.
Den reklamefinansierte betalingsmodellen har vært en tydelig motor bak veksten de siste årene. HVOD har senket tersklene og utvidet markedet, og i Norge fortsetter modellen å vokse.
I 2026 er HVOD allerede etablert og har gått fra konkurransefortrinn til hygienefaktor.
Når alle større aktører tilbyr reklamefinansierte alternativer, avgjøres forskjellene i stedet av balansen mellom innhold, pris, reklamebelastning og brukeropplevelse.
Pengene følger tiden. Nær 20 prosent av all videotitting i Norge skjer i dag på sosiale medier – tid som må tas fra et annet sted, ettersom vi ikke bruker mer tid totalt på video.
Plattformer som TikTok, Snapchat og Instagram konkurrerer ikke om abonnementer, men om oppmerksomhet og minutter.
For strømmeaktørene blir kampen om seernes tid minst like avgjørende, ettersom inntektene over tid følger bruken.
Rykter om oppkjøp og sammenslåinger, senest rundt HBO Max og Warner Bros. Discovery, er tydelige tegn på et marked som har modnet.
Konsolidering er sjelden et uttrykk for sterk organisk vekst, men snarere et svar på hardere konkurranse og pressede marginer.
Samtidig går utviklingen i motsatt retning på konsumentsiden. Mens færre og større selskaper setter strukturen, fortsetter seeingen å fragmenteres på tvers av stadig flere tjenester, formater og plattformer.
Resultatet i 2026 blir økt skala hos selskapene – men en enda mer oppsplittet kamp om seernes oppmerksomhet.
Når husholdningene mettes av abonnementer, endres også hva som avgjør suksess. I et marked nær metningspunktet er det ikke tjenesten som flest prøver som vinner, men den husholdningene velger å beholde.
Retensjon, daglig bruk og opplevd verdi blir viktigere enn kortsiktige seertopper.
Samlet sett står det norske strømmemarkedet sterkere enn noensinne – men kanskje også nærmere sitt tak enn noen gang tidligere.
Når konkurransen om både tid og penger tilspisses, flyttes fokuset fra ekspansjon til posisjonering. Aktørene som lykkes best i 2026 vil derfor ikke være de som vokser raskest, men de som oppleves som mest relevante i hverdagen – og dermed er vanskeligst å si opp.
