Får mer penger: Klassekampen-redaktør Mari Skurdal nådde taket på hvor mye en avis kunne få i støtte, men en justering i ordningen løfter støtten med ytterligere fem millioner kroner. Det viser årets tildeling av pressestøttemillionene.

Klassekampen får 45 millioner i pressestøtte – seks nye aviser inn i ordningen

Slik fordeler årets pressestøtte seg. 162 aviser deler 424 millioner kroner.

Publisert Sist oppdatert

Saken oppdateres.

Onsdag morgen kommer Medietilsynet med oversikten over hvilke aviser som får pressestøtte i år. Totalt er det 162 aviser som har fått støtte og som kan fordele hele 424 milloner kroner. I år ble støtten øket med 16 millioner kroner.

Klassekampen får som alltid mest i støtte i år. Avisen får også den største økningen, og får 45 millioner kroner, mot 40 millioner kroner i 2023. Den store økningen skyldes at taket for hvor mye en avis kan motta i støtte er økt til 45 millioner kroner.

Bergensavisen, den nest største pressestøttemottageren, får den største reduksjonen i tilskudd sammenlignet med fjoråret. Avisen får 27,4 millioner kroner i tilskudd i år, mot 29,2 millioner kroner i 2023.

Også Dagsavisen er stor mottager av støtten og har de siste ti årene mottatt rundt 400 millioner kroner i pressestøtte. I år kan avisene plusse på ytterligere 26,2 millioner kroner på denne summen.

- Denne støtteordningen er viktig for det samlede mediemangfoldet, både nasjonalt og lokalt, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

Her kan du se hele listen over hvem som får støtte.

Totalt kom det inn 16 nye søkere i år, men bare seks av dem får tilskudd. Alle disse er lokalaviser og de som nå får en sin del av støtten er Oppegård Avis, Akersposten, Nordre Aker Budstikke, Grimstad Adresse-Tidende, Stjørdalsnytt og Frøya.

Altinget klager
Samtidig har tretten søkere fått avslag. Disse er Altinget, Watch Media, Kampanje, Motparten, Jessheimpuls og IT-avisen. Avslagene kommer fordi avisene ikke oppfylte de formelle vilkårene i forskriften. En av disse avisene har imidlertid klaget på vedtaket og det er Altinget, som Kampanje tidligere har omtalt.

- Vi opplever at mediene har et mangfold, ikke bare i innholdsprofil, men også i forretningsmodell og hvordan man organiserer arbeidet, sa Altinget-redaktør Veslemøy Østrem til Kampanje tidligere denne uken.

Les også: Altinget anklager Medietilsynet for forskjellsbehandling

I tillegg avvises også søknaden til Hvaler Budstikke, iNyheter, Samtiden og Psykologisk.no.

Ser bort fra mulig lovbrudd
Kampanje har tidligere omtalt en brevutveksling mellom Medier 24 og DN-avisen Fiskeribladet, der det kan vise seg at de to avisene har mottatt ulovlig støtte de siste årene.

Medietilsynet har valgt å beholde de to avisene i ordningen, viser dagens oversikt, og gir Fiskeribladet 7,3 millioner kroner og Medier24 får 3,1 millioner kroner.

Powered by Labrador CMS