Få de viktigste nyhetene
i innboksen!
Abonnér på Kampanjes nyhetsbrev
Ved å klikke på «Abonnér», godtar du vår personvernerklæring.
Schibsted gjør som Meta: - Kan tape 500 millioner kroner
- Dette er ikke et grep vi tar fordi vi ønsker det, sier konserndirektør.
Publisert
Sist oppdatert
Schibsted lanserer «Schibsted annonsevalg» og gir brukerne to valg: Gi samtykke til bruk av data til personaliserte annonser eller betal for å slippe.
- Dette er ikke et grep vi tar fordi vi ønsker det, men fordi vi ser oss nødt til det. Når forutsetningene for annonsefinansiert journalistikk endres, må også vi tilpasse oss for å kunne opprettholde en bærekraftig modell for uavhengig journalistikk, sier Øyulf Hjertenes, konserndirektør for Norge i Schibsted i en pressemelding.
Mediekonsernet viser til en strengere tolkning av det regulatoriske rammeverket for bruk av data på internett, og spesielt hvordan samtykke til bruk av data innhentes.
Det kan gi et årlig inntektsfall på opp mot 500 millioner kroner samlet for Schibsteds merkevarer i Norge og Sverige ifølge meldingen.
Tidligere har Meta gitt brukere av Facebook et lignende valg, noe selskapet har fått kritikk for.
Også andre europeiske mediehus som Bild, Le Monde, The Guardian og Daily Mail har innført modellen.
Fra 39 kroner i måneden
«Schibsted annonsevalg» innføres i løpet av våren i år, og både abonnenter og ikke-abonnenter må betale hvis de ikke vil dele data. For abonnenter vil det koste 39 kroner i måneden å bruke Schibsteds medier uten å dele data, mens det vil koste 49 kroner for ikke-abonnenter.
- Brukerne står dermed fritt til å velge, men velger de å dele data så gir det også en bedre brukeropplevelse. Når annonser tilpasses den enkelte brukers interesser og adferd, blir de mer relevante og oppleves i mindre grad som støy, sier Hjertenes.
- Hvilke alternativer har dere søkt her?
- Dette er svar på en utvikling som har vært over tid hvor kravene til samtykke går opp, samtidig som kravene fra annonsørene om å tilby relevante annonseprodukter går opp. Over tid vil dette svekke våre annonseinntekter i så betydelig grad at vi er nødt til å handle på det.
Dårlige alternativer
Alternativene vil være å kutte i journalistiske satsinger, innføre ekstraordinære prisøkninger på abonnement eller forbeholde mer av journalistikken til abonnentene ifølge Hjertenes.
- Uten samtykke faller verdien på annonsevarelageret vårt betydelig. Et annet svar kunne vært å øke annonsevolumet betydelig, men det ønsker vi ikke å gjøre.
- Skyver dere problemet over på publikum?
- Vi ser ikke på det på den måten. Vi skal ivareta personvernet og vi skal klare å finansiere journalistikken til våre brukere. Alternativet til å gjøre dette er ikke å fortsette som i dag. Uansett hva vi gjør så vil det ha en konsekvens.