Bjørn Kristoffer Bore kom til Vårt Land fra Dagbladet i 2019 og har så langt levert pene millionoverskudd på driften, men i fjor ble det et driftsunderskudd på 5,6 millioner. Finanskostnadene på rett under 8,5 millioner kroner, hvor man blant annet finner kostnadene knyttet til avviklingen av TVL, sender årsresultatet ned til et rekordlavt niavå for den kristne avisen.

- Dere noterer dere for det største underskuddet på over 20 år. Hva tenker du om det?

- I fjor var et ekstraordinært år fordi vi begav oss ut på et risikoprosjekt og forsøkte å starte TV-kanal. Det lyktes vi ikke med og samtidig fikk vi et stort kutt i pressestøtte. Det vil ta svært lang tid før vi ser lignende tall i Vårt Land igjen. Vi har justert kostnadene med tanke på pressestøtte-kuttet, og for tiden går avisen godt og vi selger bra med abonnement, sier Bore.

Vårt Land fikk et kutt i pressestøtten på 4,2 millioner kroner helt på tampen av fjoråret.

Les også: Bore i Vårt Land til topps i redaktørkåring: - Snudd en avis preget av sterk uro

Foruten at Vårt Land solgte TVL i januar i år, har avisen justert kostnadene som følge av pressekuttet blant annet ved å kutte rundt fire årsverk. Bore avviser samtidig at det er aktuelt å kutte i frekvens på papiravisen slik søsteravisen Dagsavisen allerede har varslet, men forteller at det «nok kommer en gang i fremtiden».

Bore har vært en av de tydeligste stemmene i å varsle at papiravisene er solnedgangsindustri.  

- Vi har kuttet litt i innkjøp av stoff, i tillegg til at vi ikke har fylt opp ubemannede stillinger. Vi har færre årsverk som følge av naturlig avgang, dette skjedde allerede på tampen av 2022, sier Bore om kostnadsbesparelsene.

Til tross for at bunnlinjen er blodrød, holder omsetningen seg relativt stabilt, men faller med fem millioner kroner. Der hadde man i tillegg «fortsatt noe omsetning knyttet til Vårt Land Forlag som nå er avviklet». Også annonseinntektene opplever en liten nedgang og ender på 16,9 millioner kroner. Lysglimtet i regnskapet til Bore & Co i Vårt Land, er at abonnementsinntektene øker til 69,5 millioner kroner. 

- Hvordan har første kvartal i 2023 startet og er dere i pluss nå?

- Vi er i rute budsjettmessig, men vi står i en krevende utvikling med kutt i pressestøtte og en kraftig økning i utgifter til papir og distribusjon. Det er krevende. Heldigvis har vi en svært positiv utvikling i abonnenter og stabile annonseinntekter, sier Bore som ikke ønsker gå inn i detaljer på kvartalstallene. 

For Vårt Land-eieren Mentor Medier merkes underskuddet i den kristne avisen og det er heller ikke den eneste avisen i konsernet som opplever en voldsom resultatnedgang. Dagsavisen noterer seg for et resultat før skatt på negative 2,8 millioner kroner, en nedgang fra 2021 på omtrent 3,5 millioner kroner. Den tredje store avisen i konsernet, Morgenbladet, fikk en resultatnedgang på 11,3 millioner kroner fra 2021. Overskuddet før skatt endte dermed på snaue tre millioner kroner.

Mentor Medier-konsernet gjør dermed opp fjoråret med et årsunderskudd på rett under 19 millioner kroner. Det er et fall på nesten 40 millioner kroner sett opp mot 2021.

- Høy lønns- og prisvekst gir stort utslag på resultatet, og spesielt trykk- og distribusjonskostnadene har økt betydelig den siste tiden. Papirprisene har de siste 18 månedene økt med over 100 %. Dette bidrar til at det blir stadig mer krevende å utgi papiravis i samme omfang som tidligere, og Dagsavisen vil i 2023 redusere utgivelsesfrekvensen på papir, heter det blant annet i årsrapporten.

For alle Mentor Mediers aviser, som også inkluderer svenske Dagen, mottok konsernet pressestøtte på i alt 83,4 millioner kroner. Det er en nedgang på 14,1 millioner kroner sammenlignet med fjoråret. 

- Mentor Medier mottar pressestøtte og en betydelig del av inntektsgrunnlaget er basert på denne støtten. Dette representerer en risikofaktor for konsernet. Styret mener at pressestøtten er et viktig virkemiddel for å opprettholde et mediemangfold, og at støtten treffer godt.

Det er likevel ingen fare på ferde for Mentor Medier. Mediekonsernet har mer enn nok til å dekke opp det saftige underskuddet med 150 millioner kroner stående på bok.

Les også: Mener toppen er nådd etter ny vekst i papirprisene: - Vi forventer fall utover 2023

Slik som i årsrapporten, peker konsernsjef i Mentor Medier, Per Magnus Tveiten, på kutt i pressestøtte, TV-satsingen til Vårt Land og den høye prisveksten som hovedårsaker til at konsernet tapte penger i fjor. 

- Hvor alvorlig vil dere si at resultatet for 2022 er?

- Jeg er selvsagt ikke fornøyd med resultatet i 2022, og det var flere uheldige omstendigheter som inntraff samtidig. Vi har hatt flere gode år i Mentor Medier, hvor vi har bygd opp egenkapitalen, og på den måten er ikke situasjonen alvorlig. Det er også gjort flere tiltak som gjør at vi forventer langt bedre resultater i inneværende år, forteller Tveiten til Kampanje.

Han påpeker samtidig at de ikke-publisistiske datterselskapene, Mediaconnect og Medielogistikk, leverte positive resultater i fjor. 

- Det forventes langt bedre resultater i 2023, og allerede i første kvartal har gjennomførte tiltak positive konsekvenser, sier Tveiten som fremlegger tallene for første kvartal 27. april i år.

På spørsmål om hvilke kostnadsbesparende grep konsernet har gjort, peker Tveiten blant annet på Dagsavisen, som har «hatt de mest omfattende tiltakene» i konsernet. 

- Der er det vedtatt et kostnadsprogram hvor vi i inneværende år reduserer med 10 årsverk, og det gjennomføres frekvensreduksjon på papir i alle utgaver av Dagsavisen. 

Til tross for de blodrøde tallene, kan Tveiten likevel rapportere at både annonse- og abonnementsinntektene økte fra 2021 til 2022 med henholdsvis 1,9 og 2,6 prosent. Samtidig har konsernets samlede digitale abonnementsinntekter økt med rett over 30 prosent. På tvers av sine aviser har Mentor Medier i dag 89.000 betalende abonnenter.