Norsk Tipping klager på reklamekutt: - Uforsvarlig saksbehandling

Norsk Tipping godtar ikke vedtak om å kutte 45,5 millioner kroner i reklamebudsjettet sitt inneværende år. - Har problemer med å forstå kritikken, svarer Lotteritilsynet.

Publisert / Oppdater

Tobias Fredø
Tobias Fredø Journalist

Saken oppdateres.

Norsk Tipping har gått til det skritt å påklage det historiske kutt-vedtaket som Kampanje omtalte i juli i år. Da fikk Norsk Tipping brev i postkassen med beskjed om å kutte i sine reklamebudsjetter etter en lengre tids dragkamp mellom spillmonopolisten og Lotteritilsynet. Formaningene fra tilsynet om å dra ned markedsføringsnivået ble da erstattet med et helt konkret vedtak om at Norsk Tipping må kutte i reklamebudsjettet med 45,5 millioner kroner i 2023.

I klagebrevet som Kampanje har fått innsyn i, ber Norsk Tipping om at tilsynet opphever eller endrer vedtaket. Spillmonopolisten går så langt som å kalle saksbehandlingen for uforsvarlig. 

- Lotteritilsynets tolkning av regelverket, bevisbedømmelsen og subsumsjonen er feil. Skjønnsutøvelsen og saksbehandlingen i saken er heller ikke forsvarlig, skriver Norsk Tipping blant annet i klagebrevet som ble sendt 11. august forrige uke.

Spillgiganten på Hamar mener konsekvensen er «økt risiko for at selskapets evne til å oppnå målene for forebygging av spilleproblemer og dreining av det norske spillemarkedet mot stadig mindre risikospill, svekkes».

I en e-post skriver kommunikasjonsrådgiver i Norsk Tipping, Roar Jødahl, følgende til Kampanje:

- Norsk Tipping har klaget på Lotteritilsynets vedtak fordi vi er uenige i tilsynets vurderinger. Vi har redusert vår markedsføring som følge av stadig mindre TV-reklame for utenlandske spillselskap, og vi mener at vi har gjort dette på en tilstrekkelig måte.

Les også: Norsk Tipping stanser all TV-reklame for sportsspill

Jødahl påpeker samtidig at Norsk Tipping har «god dialog og et godt samarbeid» med tilsynet.

- Vi har imidlertid ulike roller innenfor den norske pengespillmodellen, og da hender det av og til at vi gjør ulike vurderinger. Klagemekanismene som finnes i pengespilloven er til for å avklare slike situasjoner, og det er ikke uvanlig innenfor norsk forvaltning at pålegg påklages. 

- Dere skriver blant annet at skjønnsutøvelsen og saksbehandlingen er uforsvarlig – går dere kraftig til verks her?

- Vi kommenterer ikke enkeltformuleringer i klagen, svarer Jødahl.

Bakgrunnen for saken er at Norsk Tipping og Rikstoto i mange år har hatt et høyt markedsføringstrykk for å møte konkurransen fra de internasjonale bettingselskapene. I kraft av et nytt forbud mot TV-reklame, ble norske TV-distributører pålagt å stoppe reklame for pengespill selv om kanalene sendes lovlig fra andre EØS-stater som tillater denne formen for reklame. Etter hvert kuttet også TV-kanalene selv salget til bettingsselskapene og dermed mener Lotteritilsynet at også Norsk Tipping og Rikstoto kan dempe sitt eget reklametrykk.

Les mer: Norsk Tipping må kutte i reklamebudsjettet - men slipper unna med «bare» 45 mill.

- Bestrider vedtakets gyldighet: Disse tre hovedpunktene lister Norsk Tipping opp i sin klage:

  • Norsk Tipping bestrider gyldigheten til det varslede pålegget. Lotteritilsynet har ikke et godt nok faktisk eller rettslig grunnlag for å pålegge Norsk Tipping å redusere markedsføringskostnadene for 2023 i den størrelsesordenen, eller innen den tidsrammen, som det er angitt i forhåndsvarselet.
  • Subsidiært: Hvis Lotteritilsynet etter videre saksbehandling skulle fastholde vedtaket, må prosentsatsen justeres.
  • Atter subsidiært må tidspunktet for iverksettelse settes senere enn 31.12.2023.

Kilde: Norsk Tippings «Klage på vedtak» sendt 11. august 2023.

- Problemer med å forstå kritikken

Direktør i Lotteritilsynet, Atle Hamar, sier tilsynet nå går gjennom klagen fra Norsk Tipping. Om tilsynet ikke etterfølger Norsk Tippings krav om endring eller oppheving av vedtak, vil klagen sendes videre til Lotterinemda. 

- Er dere skuffet over standpunktet til Norsk Tipping? 

- Vi kan ikke si vi er skuffet, dette er sånn forvaltningen fungerer i Norge og Norsk Tipping har formelle klagerettigheter som de nå har benyttet seg av, svarer Hamar og følger opp:

- Men tilsynet fraviker ikke vårt syn i saken. Her mener vi at det vi har vedtatt er riktig og nødvendig med tanke på å ha en konsistent enerettsmodell. Det er oppdraget og det vi gjennomgående må passe på. 

Hamar peker som i tidligere samtaler på at man nå «i stor grad» har fått kontroll over spillmarkedsføring fra utlandet. Dette gjelder både for TV-sendt reklame, men også for markedsføring gjennom sosiale medier. 

- Da må de norske aktørene også justere markedsføringstrykket. Vi har lagt det til grunn i vårt vedtak, nå skal vi gå gjennom klagen og se om det er nye momenter der.

- Norsk Tipping skriver at skjønnsutøvelsen og saksbehandlingen er uforsvarlig - synes du de går langt i sin omtale av tilsynets arbeid her?

- Alt vi har gjort er basert på kunnskap og innsikt. Norsk Tipping ble først informert om nedtrekk under Arendalsuka i fjor da spillreklame var et eget tema som vi og Medietilsynet hadde på seminar der nede. Vi har hatt flere runder der vi har svart ut Norsk Tipping og veiledet dem, så jeg har problemer med å forstå den delen av kritikken. 

Les også: Historisk varsel mot Norsk Tipping - må kutte reklamebudsjettet

Må kutte mindre enn opprinnelig

Kampanje har i en rekke omganger omtalt prosessen siden august i fjor, da Lotteritilsynet og Medietilsynet ba Norsk Tipping senke sitt reklametrykk på TV, frem til det historiske vedtaket som landet i postkassen hos spillgiganten på Hamar i sommer. 

I flere omganger har Norsk Tipping måtte greie ut om tiltak de mener er dekkende med tanke på at utenlandske spillaktører er borte fra norske TV-skjermer. Tilsynet mener derimot tiltakene ikke har vært gode nok. 

Samtidig har spillgiganten fått noe gehør. Tilsynet ønsket nemlig opprinnelig at Norsk Tipping skulle kutte over 60 millioner kroner i 2023, men tilsynet gikk med på å senke dette etter innvendinger fra spillmonopolisten.

Norsk Tipping må fortsatt kutte minst 20 prosent, men tilsynet har gått med på å redusere beregningsgrunnlaget fra 314 millioner kroner til 227, 5 millioner. Det innebærer at spillgiganten må redusere sitt markedsføringsbudsjett fra 227, 5 millioner kroner i 2022 til 182 millioner i løpet av inneværende år dersom ikke deres klage fører frem.

Les også: Lotteritilsynet ber Norsk Tipping kutte minst 60 reklamemillioner

Norsk Tipping klager på reklamekutt: - Uforsvarlig saksbehandling