Abonnér på Kampanjes nyhetsbrev
Ved à klikke på «Abonnér» godtar du vår personvernerklæring.
PREMIUM
Tidligere denne uken kunne Kampanje fortelle at SVs nestleder Marian Hussein etterlyser en nasjonal digitalskatt for å skattlegge de internasjonale tech-gigantene som henter titalls milliarder ut av det norske reklamemarkedet hvert år.
- De har sugerøret ned i statskassa, det har vi advart om lenge, sa Hussein til Kampanje.
Uttalelsen kommer etter nye prognoser fra WPP Media som viser at Google, Meta, Snapchat og TikTok øker omsetningen i Norge med én milliard kroner i året. I 2026 regner WPP Media med at de fire selskapene vil dra inn 14,5 milliarder kroner, og det nesten uten å legge igjen skatt i Norge.
Kampanje har oversendt en rekke spørsmål til Finansdepartementet, som nå ledes av Jens Stoltenberg. Departementet holder derimot samme kurs som under Trygve Slagsvold Vedum. De ser ikke på en nasjonal digitalskatt, også kalt DST (Digital Services Tax), som et godt alternativ.
- Ifølge analyser fra OECD har DST'er uheldige virkninger på den globale økonomien. Norge mener de beste løsningene for norsk og internasjonal økonomi finnes gjennom internasjonalt samarbeid fremfor ensidige tiltak, sier statssekreatær Ellen Reitan til Kampanje.
Reitan erkjenner at fremveksten av store teknologiselskap reiser skattemessige utfordringer.
- Disse utfordringen har ført til at flere land har innført nasjonal digitalskatt, fortsetter Reitan.
Hittil har europeiske land som Polen, Danmark, Portugal, Ungarn og Sveits innført lokale digitalskatter i påvente av at arbeidet i OECD, som ble påbegynt i 2013, skal føre til resultater. Men regjeringen har ingen planer om å innføre en lignende ordning i Norge.
- Norge deltar aktivt i flere prosesser i internasjonale fora som OECD/G20s Inclusive Framework og i FN for å finne omforente og gode løsninger på disse utfordringene. Dette er omfattende og tidkrevende forhandlinger, men regjeringen mener det er i vår interesse å finne multilaterale løsninger fremfor ensidige tiltak, fortsetter Reitan.
Finansdepartementet ønsker ikke kommentere på om det er noe fremgang i arbeidene for multilaterale løsninger, ei heller på hvor lang tid det vil gå før multinasjonale tech-selskaper skattlegges mer i tråd med sine reelle inntekter i Norge.
Svarene til Finansdepartementet imponerer ikke SVs nestleder Marian Hussein.
- Dette holder ikke. Her er det et åpenbart skattehull som må tettes. Ja, det må gjøres noe internasjonalt, men det kan ikke være en unnskyldning for ikke å gjøre noe nasjonalt, sier Hussein til Kampanje.
Hun mener det ikke er noen grunn til å vente.
- Her forventer vi en offensiv holdning fra Finansdepartementet, så vi sørger for at også tech-gigantene betaler skatt og bidrar til fellesskapet.
Enn så lenge er det ikke mange millionene tech-gigantene må legge av til skatt i Norge. I 2026 er det ventet at Google vil selge reklame for 8,5 milliarder kroner her til lands. De siste fem årene har Google kun skattet rett over 30 millioner til den norske statskassen.
Skatterådgiver i Tax Justice Norge, Jonas Veland, som tidligere har erklært skattesamarbeidet i OECD «politisk dødt», mener også at det ikke er en motsetning i å få på plass både nasjonale og internasjonale løsninger.
- At en rekke land i sin tid innførte DST'er, var det som skapte momentum for å finne en multilateral løsning gjennom OECD, sier han til Kampanje.
- Nå som denne prosessen er politisk død, er det viktig å skape et slikt momentum igjen. Norge burde innføre en DST for å skape dette momentumet, og samtidig skattlegge de store tech-selskapene som tjener godt på at ingenting skjer, fortsetter Veland.
Han mener samtidig at Norge må ta mer ansvar i de internasjonale forhandlingene dersom det er løsningen regjeringen søker. Det samarbeidet som muligens har størst sjanse til å lykkes nå pågår i FN.
På tampen av fjoråret stemte et stort flertall av landene i FNs generalforsamling for å påbegynne en skattekonvensjon som skal lede til et nytt rammeverk for internasjonalt skattesamarbeid. Målet er blant annet skattelegge multinasjonale selskaper og rike enkeltpersoner.
- Hvis det genuint er viktig for regjeringen å løse disse problemene i multilaterale fora, ønsker vi å se at Norge fremtrer mer progressive og løfter denne tematikken i forhandlingene om en skattekonvensjon i FN, som i dag er den viktigste prosessen for å løse de store problemene med det globale skattesystemet, sier Veland.