KOMMENTAR
Når Google, Meta, TikTok og Amazon tar stadig større andeler av annonsemarkedet, tappes den norske kulturøkonomien for ressurser. Milliarder av kroner som tidligere sirkulerte mellom annonsører, aviser, tv-stasjoner, film og musikk, forsvinner ut av landet og inn i globale konsern med minimal reinvestering i kretsløpet. Resultatet er et stadig svakere økosystem for journalistikk og kulturproduksjon i europeiske land.
Les mer: Reagerer på nye big tech-tall: - Dette er dramatisk
Frankrike valgte i 2019 å innføre en digitaltjenesteavgift på 3 prosent av brutto omsetning fra digitale tjenester i påvente av en europeisk løsning. Avgiften gjelder kun selskaper med en global omsetning på over 750 millioner euro og en nasjonal omsetning på minst 25 millioner euro i Frankrike. Provenyet brukes til å styrke statens inntekter og skaper rettferdighet i et marked der de største aktørene ellers unndrar seg beskatning.
En norsk modell bør rette seg mot selskaper med global omsetning på mer enn 750 millioner euro, og samtidig kreve en norsk omsetning på minst 50 millioner kroner. Slik skjermes mindre aktører, mens de største plattformene bidrar. Avgiften settes til tre prosent av brutto inntekter fra annonsering, digitale markedsplasser og salg av brukerdata på det norske markedet.
Les også: Slår alarm etter nye reklametall om tech-gigantene: - Går kaldt nedover ryggen
Dette vil kun ramme de største plattformene, og sikre at midler som skapes av norske brukere også sirkulerer tilbake til norsk samfunnsliv. En slik ordning kan fordeles likt mellom den audiovisuelle kulturen og journalistikken.
Logikken er enkel. Ressurser skaper innhold, innhold skaper oppmerksomhet, oppmerksomhet skaper reklame, og reklame skaper ressurser. Når denne sirkelen brytes av globale aktører uten norsk forankring, tappes økosystemet norsk samfunnsliv er avhengige av.
Med en digitaltjenesteavgift kan vi gjenopprette balansen. Vi kan gi norsk journalistikk og kultur en stabil finansieringskilde, og vi kan sikre at verdiskaping fra norske brukere også gir tilbake til det norske samfunn. Frankrike har vist at det er mulig.
Spørsmålet er om det finnes politisk vilje til å handle.
