DN-topp advarer norske mediehus mot KI-giganter: - Har lært av sosiale medier

Forrige uke kunne Kampanje fortelle at teknologidirektør i NRK, Pål Nedregotten, tror bransjen beveger seg i retning av avtalefestet deling av innhold til KI-modeller. Ett av de ferskeste eksemplene på dette finner man i lisensavtalen det tyske mediekonsernet Axel Springer signerte med OpenAI i desember i fjor. Også Associated Press skal ha en innholdsavtale med det Microsoft-eide KI-selskapet, og den seneste tiden har det blitt rapportert i flere medier at CNN, Murdoch-eide Fox Corporation og Time skal være i samtaler med OpenAI.

Les mer: NRK lar KI-giganter «skrape» nettsiden: - Åpenbart et brennbart tema

En som derimot er skeptisk til avtalen Springer har inngått med OpenAI, er sosiale medier-sjef i Dagens Næringsliv, Eirin Larsen. Hun sitter også i Mediebedriftenes landsforenings (MBL) ressursgruppe for kunstig intellingens og mener det er vanskelig å slå fast om norske medier kan generere inntekter ved lignende avtaler.

- Hovedformålet er samarbeid på tvers

Som tidligere nevnt sitter Larsen i MBLs KI-gruppe som ble nedsatt like etter sommeren i fjor. Der sitter hun med Jørgen Scheel fra Aller, Igor Pipkin fra Amedia, Anders Kulien fra Fædrelandsvennen, Rune Ytreberg fra iTromsø, Eivind Fiskerud fra Schibsted og Frank Gander i Tinius-stiftelsen.

Larsen forteller at presseetikk, språkmodeller og status på den teknologiske utviklingen er i fokus når gruppen møtes.

- Kan knefeste prinsipper om medieinnholds verdi

Prosjektdirektør i Tinius-stiftelsen og medlem av KI-gruppen, Frank Gander, har brukt mye tid på medier og KI det siste året og har sammen med investeringsdirektør Nicklas Stavnar i Blommenholm Industrier, rigget i stand en rekke KI-møteplasser for medietopper i regi av Tinius-stiftelsen.

Gander tror det er mange som vurderer ulike innholdsavtaler i disse dager, men han annerkjenner samtidig bekymringene til Larsen.

- Internasjonalt har både News Corp og Thompson Reuters den siste uken bekreftet at de enten er i forhandlinger eller i tenkeboksen her, forteller Gander.

Han mener avtalefestet deling kan «knefeste prinsipper om at medieinnhold er beskyttet og har en verdi.»

- Samtidig kan det være mulig å gjøre dels reversible avtaler eller avtaler som det er mulig å komme seg ut av, og hvor mediene ikke behøver å likebehandle norske og nordiske initiativer med andre globale aktører.

Les også: Kunstig intelligens-satsing splitter norske mediehus: - Ikke vært rett frem

Tror det ligger begrensede inntekter i deling

Til tross for at lisensavtaler kan stadfeste verdien til medieinnhold, skal det være store sprik i hva OpenAI har tilbudt mediehus av lisensinntekter. Avtalen med Axel Springer skal gi det tyske mediehuset inntekter i 100-millionerklassen, men flere amerikanske nettsteder skriver at OpenAI i forhandlinger med mediehus har gitt tilbud på avtaler verdt ti til 50 millioner kroner i året, altså langt mindre enn Axel Springer-avtalen skal være verdt.

Gander tror heller ikke det vil være snakk om store summer for norske medier som velger å dele innhold med det de utenlandske gigantene.

- New York Times har jo vært åpne om hvor lite OpenAi har tilbudt dem, så jeg tror dette er i begrenset grad akkurat nå.

New York Times har for øvrig anlagt et søksmål mot OpenAI og Microsoft etter at forhandlinger om bruk av deres innhold brøt sammen. NYT hevder de to selskapene er ansvarlig for «milliarder av dollar i lovpålagte og faktiske skader» etter å ha brukt avisens innhold til å trene sine modeller.

- Kan gi mediene og norske aktører en hånd på rattet

Leder av MBL, Randi Øgrey, forteller at MBL ikke jobber konkret med juridiske avtaler om deling av norsk innhold med tech-gigantene på vegne av sine medlemmer i dag, men MBL skal være i ferd med å stable på plass en avtale for å dele alle sine medlemmers innhold til forskning på norske språkmodeller.

- De globale tech-gigantene har kunnet bygge tjenester med enorm markedsverdi takket være andres innhold. Det pågår en rekke søksmål som vil ha stor betydning for hvordan dette utvikler seg og dette er en levende diskusjon i hele verden som vi også følger, sier Øgrey til Kampanje.

Hun peker på norske språkmodeller som en vei for å bli mindre avhengig av disse gigantene.

- Norske språkmodeller er svært spennende og noe vi er positive til. Det kan gi mediene og andre norske aktører en hånd på rattet, modeller som respekterer opphavsretten og behersker norsk bedre enn teknologigigantene, samtidig som vi kan bli mindre avhengig av disse gigantene.

- Derfor har vi hatt tett dialog med NorwAi. Vår felles tilnærming er at tilgang på innhold til trening av språkmodeller må være basert på avtaler. Vi jobber konkret med å se på muligheten for å gi NorwAI tilgang til innhold fra våre medlemmer for forskning.

Da Schibsted på slutten av fjoråret lanserte sine planer om å splitte opp mediedivisjonen og den nordiske rubrikksatsingen i to ulike selskaper, var noe av forklaringen behovet for å investere mer i kunstig intelligens.

Les også: Tinius-topper rigger seg for ny kamp mot tech-giganter: - Har vært bekymret i 15 år