Monster-produsent Vanja Strømstad ble spurt om å komme med innspill til Politidirektoratets arbeidsgruppe da de utarbeidet rapporten. Hun sier til Kampanje at hun forhørte seg innad i Monster først. 

- Da fikk jeg tilbakemeldinger på  at de ulike distriktene opererte veldig ulikt. Det var ikke nødvendigvis basert på sakene vi jobbet med, i noen distrikter kom man ikke i dialog i det hele tatt. Det var noe av det som gjorde at arbeidet med en ny policy var veldig velkomment, sier Strømstad. 

Strømstad, som blant annet har jobbet med «Therese, jenta som forsvant», «Gåten Orderud» og «Norske Krimsaker», sier at hun langt på vei er fornøyd med de nye retningslinjene. 

- Det er alltid punkter man kunne ønske var mer på «vår side», men det er bra at rapporten tydeliggjør hvor politiet stiller seg. Det at de ønsker åpenhet, og at dette blir en uttalt policy, er bra. I tillegg setter de opp noen tydelige krav om hva de forventer, sier hun.

- Politidirektoratet sier det er «omdiskutert» at produksjonsselskaper og mediehus nå må henvende seg til kommunikasjonsenheten når de ønsker å sette i gang en TV-produksjon. Hva tenker du om det? 

- Hvis man er i dialog med pensjonerte eller nåværende politiansatte, så er det uheldig hvis kommunikasjonsenheten stopper det. Men hvis kommunikasjonsenheten kan tydeliggjøre overfor politifolkene hvordan vi jobber, og hva de kan bidra med, så kan det være en positiv ting. Da oppfatter de det kanskje som mindre «skummelt» å snakke med oss. Tydelighet og forutsigbarhet er bra for oss alle, sier Strømstad. 

- Hvilke erfaringer har dere gjort dere tidligere i møte med politiet?

- Vi har for det aller meste hatt gode samarbeid og dialoger med politiet, og så har det vært tilfeller der dialogen eller samarbeidet ikke har vært så god. Denne nye policyen understreker et grunnleggende ønske om åpenhet, og et mål om en tilnærmet lik policy i distriktene. Det er noe av det vi har ønsket oss.  

- Handler det «ikke så gode» om manglende åpenhet? 

- I noen grad. Det kan også skyldes ressursmangel. I noen av seriene vi har jobbet med er politiet med, i andre ikke. 

Et av punktene arbeidssgruppen jobbet med da de utarbeidet de nye retningslinjene, var å undersøke om det var mulig for påtalejuristene å enklere tillate innsyn i materiale og dokumenter for journalister, for eksempel ved kontrollert gjennomlesning eller påsyn av videomateriale.

Dette skulle både være ressursbesparende for politiet, i tillegg til å enklere gi journalister tilgang til materiale de regnet som nødvendig i produksjonene. Riksadvokaten sa imidlertid nei til dette forslaget. 

- Det er ingen hemmelighet at journalister i Norge ønsker den samme åpenheten som man har i Sverige, der man har rett til innsyn. Det at vi ikke får det i Norge, og at Riksadvokaten ikke ønsker det på nåværende tidspunkt, er synd. Kontrollert gjennomsyn ville vært bedre enn ingen innsyn. Det er klart at målet er at vi vil ha samme retningslinjer som i Sverige, avslutter Strømstad.

Daglig leder og produsent i Novemberfilm, Kjetil Johnsen, sier at han synes det er trist at Riksadvokaten sa nei til kontrollert gjennomsyn. 

- Jeg mener at et kontrollert innsyn er bedre enn et avslag. Det ville nok også forenklet arbeidet til politiet en hel del. Ved et kontrollert gjennomsyn kan man nok også få det innsynet man trenger til å jobbe videre med et prosjekt. Det er ikke sånn at man alltid trenger å ha sakspapirene fysisk på kontoret. Jeg regner med at også Norge vil følge etter våre naboland i denne problemstillingen, sier Johnsen. 

Han mener det per i dag er for vanskelig å få innsyn i saksdokumenter. 

- Det kan være en veldig krevende prosess. Per i dag er det veldig opp til den enkelte politijurist hvordan de vurderer henvendelsen, så det kan bli litt tilfeldig hvilke historier man får innsyn i og ikke. Slik det er lagt opp i dag er litt kronglete. Kontrollert gjennomsyn for seriøse aktører, hadde vært en fin mellomfase, som man kunne videreutviklet senere, sier Johnsen.

- Er det noe du synes mangler fra rapporten?

- Jeg synes fortsatt at det er litt uklart hvordan de skal håndtere henvendelser fra «true crime»-produksjoner og innsyn i politidokumenter. Der synes jeg ikke at man har landet helt enda, men det er positivt at prosessen er i gang, sier Johnsen og fortsetter:

- Det er forståelig at det er krevende for politiet å håndtere henvendelsene om innsyn, men det ligger i sakens natur at vi må ha et et system som fanger opp denne type henvendelser, fordi vi lever i et demokrati, der pressen har rett til innsyn i slike saker. Jeg gleder meg til å se hva de kommer til å konkluderer med, med tanke på innsyn. 

Les også: TV 2 lager dokumentarserie om det uoppklarte drapet på Tina Jørgensen

Johnsen understreker at han forøvrig er fornøyd med rapporten, og sier det er bra at at politiet har gjort et «grundig arbeid med å finne ut hvordan de skal håndtere TV-produksjonsbransjen». 

- Alle forstår at det har vært et voldsomt kjør med hundretalls av henvendelser årlig. Derfor er det godt at de har analysert behovene våre og sett på hvilke utfordringer man har hatt, på en måte som har ført til resultater. Det er gledelig, så dette roper jeg hurra for, sier han.

- Jeg applauderer det at politidirektoratet viser en mer åpen holdning. Det synes jeg er kjempeflott, for arbeidet de har gjort nå indikerer det. Det forteller meg at de tar på alvor at de får mange henvendelser, og at de er en viktig institusjon som mange ønsker innsyn i, fortsetter han. 

Johnsen er både positiv til kontraktinngåelse ved produksjonsstart, og til at en hver produksjon skal ha en sikkerhets- og personvernansvarlig. Han er også positiv til at alle henvendelser nå må skje via kommunikasjonsenhetene i et hvert politidistrikt. 

- Det er ryddig og jeg forstår hvorfor politidirektoratet tenker sånn. Vi i Novemberfilm har masse erfaring med kommunikasjonsenhetene, og jeg synes jevnt over at det fungerer bra. Det gjør kontakten mellom produksjonsselskapene og politiet mer profesjonalisert, avslutter han.