PR-toppen Trond Albert Skjelbred sier det «ikke er hva du gjør du blir dømt på, men måten du håndterer det på», men legger til at det «er fort gjort å bli uglesett i Norge når en stikker frem hodet.»

- Men her har du en dansk direktør som har ganske sterke meninger, som tar mikrofonen og benytter seg av muligheten til å si noe fornuftig. Hun innrømmer at de gjorde en feil, tar avstand fra uttalelsen museet ikke står inne for, snur og gjør bildet tilgjengelig igjen. Det er lov å bomme av og til, istedenfor å være safe, det blir dønn kjedelig, konstaterer han. 

PR-mannen tror at det massive medietrykket vil bidra til rekordbesøk når maleriet henges opp igjen og at museet er på god vei til å løfte omdømmet sitt.  

- Publikum ønsker å se det som debatteres, så her var det klokt å snu. Dette er et maleri veldig få har hørt om tidligere, men som de nå vil se, sier han.

Selv om saken har skapt mye debatt og provosert frem mange negative reaksjoner, er heller ikke professor i kunsthistorie, Øivind Lorentz Storm Bjerke, sikker på at museet nødvendigvis har svekket omdømmet sitt. Han mener Nasjonalmuseets kommunikasjonsavdeling har jobbet godt.

- Nasjonalmuseet prøver å profitere på dette og det ser ut til at de lykkes godt med det. De setter fokus på en diskusjon som har vært underliggende lenge om politisk korrekthet som de nå har fått opp i lyset. Sånn sett er det ganske bra håndtert av kommunikasjonsavdelingen deres, sier han.

Han tror også at dette vil være bra for potensielle samarbeidspartnere. 

- Det viser at man engasjerer seg i løpende debatter og har ført til masse interessante perspektiver og muligheter. Museet sier at de skal ha diskusjoner og events knyttet til dette når bildet kommer opp igjen, det høres lovende ut, men det gjenstår å se hvordan dette blir håndtert fremover, sier han

Øivind Lorentz Storm Bjerke gir imidlertid Nasjonalmuseet stryk for måten de har håndtert samlingsdirektør Stina Högkvist.

- Det har trukket ned omdømmet til vedkommende som kom med den uheldige uttalelsen, mens det har styrket oppmerksomheten til museet, sier han.

Han reagerer derfor på måten de har behandlet samlingsdirektøren.

- Det er uvanlig at de så tydelig kaster en ansatt under bussen, sier han.

Også kunsthistoriker Tommy Sørbø reagerer på måten Nasjonalmuseet fremstår.

- Det at de gikk raskt ut så tydelig og beklaget vitner om en kultur innad som ikke er enhetlig. Det spriker av oppfatninger og synspunkter som er styrt av offentlighetens forventninger. Hadde de derimot forsvart argumentet til sin ansatt og stått for det, så ville de ha fremstått som en institusjon med ryggrad. 

Kunsthistorikeren legger til at han synes det er påfallende at uttalelsen ble trukket tilbake ført etter de massive reaksjoner i sosiale medier. 

- Jeg har selv jobbet i Nasjonalgalleriet i mange år, da var det riktig nok ikke en offentlig debatt om opphenging av malerier slik som det er nå. I dag er situasjonen litt annerledes, det er en årvåkenhet og folk er mer redde for sensur, sier Sørbø som ikke er like sikker som de andre på at museets omdømme har styrket seg som en følge av bildebråket.

Kommunikasjonsdirektør ved Nasjonalmuseet, Eirik Kydland, sier følgende på spørsmlet om hvordan han føler museet har håndtert saken.

- Vi er glade for at vi fikk maleriet opp i løpet av en dag for en visning på fire uker, slik at publikum nå kan komme og se verket som skaper så stort engasjement. Vi jobber nå for å få på plass noen debatt- og formidlingsarrangementer som kan bidra til at verket diskuteres og belyses fra flere retninger, sier Kydland og legger til:   

- Samtidig er det viktig å understreke at det er nøye overveide og kuratoriske begrunnelser som ligger bak at «Leiv Eiriksson oppdager Amerika» ikke er en del av samlingspresentasjonen i Nasjonalmuseet. Det er 13 verk av Krohg våre kuratorer mener det er mer interessant og relevant å vise nå. Dette står museet for og ved, uavhengig av kritikk. Men det er en annen diskusjon, som ikke har noe med ulike tolkninger av verket å gjøre. 

- I kritikken pekes det også på at håndteringen har gått utover samlingsdirektøren, Stina Högkvist, og professorer i kunsthistorie mener hun har blitt kastet under bussen. Hva tenker dere om det? 

- Högkvist har beklaget sin uttalelse flere ganger. Debatten har vært meget opphetet, særlig på sosiale medier, og det har vært mange personlige kommentarer langt utenfor sak. Med den store oppmerksomheten saken raskt fikk, var det naturlig at direktør Karin Hindsbo videre uttalte seg for å klargjøre saken fra museets side, understreker han. 

- Hva tenker du om kritikken om at dere ikke har fremstått enhetlig? 

- En beskrivelse av maleriet som «kolonialistisk» ble tolket som grunnen til at maleriet ikke er inkludert i samlingspresentasjonen i det nye Nasjonalmuseet. Dette stemmer ikke, og det var viktig for oss å oppklare dette. Nasjonalmuseet driver ikke med «kansellering» av kunstverk, sier han.