1976 satte Jorunn Wold inn en
rubrikkannonse i Aftenposten.
«Nyutdannet pike 19 1/2 år søker jobb. Gjerne regnskap eller reklame»
Nå takker Wold for seg i bransjen og arbeidslivet etter nesten 50 år
i reklamens tjeneste. Hun hadde sin siste dag som prosjektleder i Nord DDB uken før jul.
- Hadde du trodd at du skulle pensjonere deg i reklamebransjen?
- Nei, da jeg var ung så tenkte jeg ikke det. Etter hvert
som årene har gått, så har jeg følt meg like ung, så man bare skyver det foran
seg, smiler hun.
Hun har ikke hatt for vane for å stikke seg ut i bransjen, men det er faktisk den Nord DDB-ansatte i hele Norden med lengst fartstid som nå går av med pensjon. Jorunn Wold begynte i byrået da det het New Deal i 1997.
- Spøk, moro og jobbing
Det var Gumælius Reklamebyrå som nappet på rubrikkannonsen i Aftenposten 20 år før det. Etter
to år som regnskapssekretær der ville Jorunn Wold over til en rolle
som prosjektleder, fordi det virket mer spennende. Hun fikk full opplæring i byrået. Senere dekket de
også en markedsføringsutdannelse for henne.
- Det var som å komme inn i en helt ny verden. Jeg tenker først og fremst på
hvor utrolig gøy vi hadde det på jobb. Spøk, moro og jobbing fra morgen til
kveld. Man var aldri i tvil om at det var et reklamebyrå man kom inn i. Det var
mye som var lov, bare man gjorde jobben sin, sier Wold.
- Følte du deg også sårbar som 20-åring i en bransje der mange var eldre enn
deg?
- Nei. Jeg opplevde at de tok hånd om meg og støttet meg fra første stund.
Jorunn Wold (til venstre) med en kollega fra Gumælius Reklamebyrå i 1979.Foto: Privat
- Ærefrykt
Elleve år senere gikk turen videre til nyetablerte La Familia, med daglig
leder og konsulent Tomm Walter Larsen, og hvor Wold var ansatt
nummer fem. De tre første var eierne Larsen, Espen Olavsen og Owen Willis.
- Alle var utrolig motiverte og dyktige, og jobben gikk som en lek. Byrået fikk
raskt store bra kunder, blomstret og vant priser, sier Wold.
Det var her hun jobbet da datamaskinen gjorde sitt inntog og
reklamefilmene gjorde seg gjeldende med lanseringen av TV 2.
I 1997 ble hun ansatt i forløperen til Nord DDB, New Deal, av Lasse Christensen og Knut Georg Andresen,
og her har hun altså blitt værende resten av arbeidslivet.
- Jeg kom inn med ærefrykt. Det var kjempestas. Byrået var stappfullt av
kjempedyktige kreatører.
I løpet av de siste 28 årene har byrået både skiftet eiere, navn, sjefer og det
meste annet.
- Jeg har ikke skiftet byrå, men alt annet har blitt skiftet
ut. Gjennom alle disse årene har jeg følt på en trygghet ved å være ansatt i
Nord DDB. Her har det jobbet veldig mange særs dyktige kreatører som det har
vært dritgøy å jobbe med.
Måtte hyre en bonde
De minneverdige øyeblikkene kommer som perler på en snor når Jorunn Wold ser
tilbake på karrieren.
- Det første jeg husker var da Polaroid skulle ha førstesides fargeannonse
i avis i hele Østlandsområdet. Dette var på slutten av 70 tallet og
avisene hadde allerede mottatt fysisk materiell i posten. Men så oppdaget vi
feil i headingen. Alle kastet seg rundt, reproanstalten laget nytt materiell på
rappen og nesten hele byrået satt seg i bilene sine og kjørte bil kvelden og
natta og leverte nytt til avistrykkeriene som sto og ventet. Det gikk bra det,
humrer hun.
Nord DDB stod i sin tid også bak en rekke oppsiktsvekkende
kampanjer for Ikea, inkludert da de fotograferte stoler på Preikestolen –
selvfølgelig.
- Vi fikk ikke bruke helikopter, så måtte hyre en bonde med
hest og sønn til å bære opp møblene, minnes Wold.
- Hvordan har prosjektlederrollen endret seg?
- I slutten av 70-tallet opplevde jeg at rollen var mer sekretær og assistent
til konsulenten.
Men da datamaskinen kom, begynte folk å skrive sine egne saker og det frigjorde
mye tid for prosjektlederne, forteller hun.
- Siden da synes jeg egentlig ikke selve rollen har endret seg så mye. Mye har
vært tilpasninger og ny kunnskap.
- Vi snakker mindre sammen
Jorunn Wold begynte i Nord DDB da Nokia hadde de heteste
mobiltelefonene og reklamebyråene fortsatt måtte sende originaler med budbil
for godkjenning hos kundene.
Ny teknologi har effektivisert store deler av bransjen, men ikke alt har blitt
bedre.
- Teknologien gjorde at vi kan jobbe raskere og mer
tidsbesparende, men vi tjener ikke mer penger enn vi gjorde i den analoge
gullalderen. Og vi snakker mindre sammen og blir mindre kjent, sier Wold.
- Synes du prosjektlederne har fått den anerkjennelsen de fortjener i bransjen?
- Kanskje ikke helt, men jeg er ikke mindre stolt av rollen og av kollegaene
mine, sier Wold.
Hun mener prosjektledere tilhører en helt egen rase.
- Prosjektlederne jeg kjenner til har alltid vist et stort
ansvar, vært samvittighetsfulle og engasjerte og med et sterkt ønske om å
levere det beste til alle gjennom hele prosessen. Og vært stolte av det de
gjør. Både internt og mot kundene.
Klar for mer tid med barnebarn
Nå venter roligere dager med mer tid til egne
hobbyprosjekter. Wold har allerede børstet støvet av symaskinen.
- Hva ser du mest frem til med pensjonisttilværelsen?
- Å eie min egen tid. Om savnet blir for stort etter
barnebarna på en onsdag, kan jeg suse ned til Skåne og bli der over helgen.
Uten å telle feriedager. Og å reise med samboeren min. Han er heldigvis spontan
og morsom å være sammen med.